Den som venter, er ikke alene

LØRDAGSSPALTISTEN: Jan Ovind. 63 år. Født i Oslo. Drammenser fra 1955, med unntak av en periode i Asker fra 1961-68 og to år i New York som VG-korrespondent fra 1991-93. Jobbet som journalist i VG fra 1983-2017. ILLUSTRASJON: KARL GUNDERSEN

LØRDAGSSPALTISTEN: Jan Ovind. 63 år. Født i Oslo. Drammenser fra 1955, med unntak av en periode i Asker fra 1961-68 og to år i New York som VG-korrespondent fra 1991-93. Jobbet som journalist i VG fra 1983-2017. ILLUSTRASJON: KARL GUNDERSEN

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerFra struttende «hei på deg, jaggu går`e unna»-medmennesker får en stadig høre viktigheten av å leve livet til fulle – hvert sekund, hvert minutt, hver dag, ut ifra tesen om at man aldri vet hvor lenge man har seg. Livet er som kjent kort og skjørt.

Grip dagen, grip natten, grip uka, grip høsten, grip frokostblandingen, grip skiene, sier alle de effektive menneskene med fire bøker, som de leser samtidig, på nattbordet.

LES OGSÅ: Min verste frykt er ikke at Strømsgodset rykker ned. Det finnes en skjebne som er mye, mye verre.

Men vent; bruker vi ikke egentlig mye av tiden her på vår jord, her i Drammen, til å vente? Om vi vil fremstå aldri så effektive, er vår vei bestrødd med hindringer og flaskehalser, som fører til midlertidig forstoppelse på enkeltes ønske om stadig progresjon.

Sitter du i bil her i byen, sitter du ofte stille. Du må vente. Står du på perrongen og venter på tog, er det store sjanser for at du må vente enda lenger.

Selv sitter jeg tidvis på kafé og venter på inspirasjon, noe som kommer til meg enda tregere enn en bil i rushtrafikken. Men man må ikke gi opp. Det er bare å sitte videre og holde ut. Det er store lagre av cappuccino og espresso på stedet, som hjelper til med å holde en oppe og forhindrer at en sovner hen.

Plutselig en dag får jeg øye på DEN STORE IDEEN langt der nede i den mørkebrune, doble espressoen.

Jeg/du/vi venter i kassa på Kiwi, Rimi, Rema, McDonald`s, på apoteket, hos legen, tannlegen, frisøren; noen venter på anerkjennelse, forståelse, oppmerksomhet, mat. Jeg har bekjente som venter på vinteren, andre på våren/sommeren 2019. De politiske kommentatorene venter på at KrF skal bestemme seg for om partiet er borgerlig eller rødgrønt, enda flere venter på at herrelandslaget i fotball skal begynne å spille underholdende.

Og mange venter på kona (til tross for at stadig færre gifter seg).

Vi er altså omgitt av venting.

Selv har jeg, etter hvert som alderen har seget på og sjekker hos fastlegen og på sykehuset inntreffer med ujevne mellomrom, funnet ut at jeg setter pris på å vente.

Og når man attpåtil kommer inn på et rom som er spesialdesignet for venting, er det bare å vente løs.

Det er en velsignelse å sitte og la tankene fare og slippe ettertenksomheten løs. Gud bedre hvor mye man kan foreta seg inne i hodet! Stundom har jeg følt meg snytt når fagpersonale har dukket opp og avbrutt meg i mitt venteritual ved høyt og lite skånsomt å belje ut mitt etternavn. Men det ville virke smått kuriøst å fremstå som gretten fordi man endelig slipper inn. Derfor ikler jeg meg et fornøyd, falsk smil og nikker så elegant som nakken tillater.

Er det mulig å reise bort fra venting? Nei, tvert imot!

Se deg selv og din utvalgte på perrongen på Drammen stasjon klokken 04.50 en kald høstmorgen.

Du venter på Flytoget, etter å ha ventet på taxien som brakte dere ned til stasjonen.

På Flytoget sitter man og venter på å komme fram til Gardermoen, der man venter ved automatene for innsjekking av bagasje, før man venter i lang kø i sikkerhetskontrollen, der man i området ved metalldetektoren må vente mens personalet bestemmer graden av avkledning en må gjennom (sko, belte, klokke etc.).

Man venter på å komme om bord i flyet, på folk som aldri får klarert midtgangen, på plass i det knøttlille setet venter man på servering, man venter i dokø, venter for å komme av flyet, venter på kofferten, venter på riktig buss og – på hotellet – venter man i kø på romnøkkelen.

Først da kan man vente på feriefølelsen.

LES DE SISTE ORDENE FRA DTS LØRDAGSSPALTISTER HER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags