«Det finnes ingen garanti for at ungen din aldri kommer til å plage og mobbe andre»

ILLUSTRASJON: Karl Gundersen

ILLUSTRASJON: Karl Gundersen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerFor en tid tilbake tok en far kontakt med meg på Facebook, og fortalte at han hadde den verste morgenen i sitt liv. Han hadde nettopp blitt oppringt av faren til en kamerat av sønnen, som fortalte at sønnen hans og en kamerat, daglig mobbet hans sønn med sårende, sarkastiske kommentarer og smådytting. Før han ba om råd til hvordan han og kona kunne håndtere dette, sa han:

«Jeg trodde ærlig talt ikke at jeg hadde oppdratt en mobber, Kristin.»

Og det er nok ganske betegnende for hvordan mange opplever en slik tilbakemelding. De fleste vil nok oppleve det som et stort og skamfullt nederlag å få kjennskap til at eget barn mobber. Mange reagerer dessverre med å gå i forsvarsposisjon, og svarer med motbeskyldninger. På mange måter er dette forståelig, samtidig er det av helt avgjørende betydning at vi som foreldre ikke handler i affekt, og at vi erkjenner ansvaret vi har, uansett hva som har skjedd, for å bidra til gode løsninger for alle involverte.

I disse skolestarttider, er det derfor på sin plass å snakke litt om hvordan voksne kan håndtere lignende situasjoner, enten det gjelder egne eller andres barn.

For, det er vanskelig å se for seg at ditt nydelige englebarn som ellers er empatisk og pliktoppfyllende, kan ha gjort noe som sårer og plager andre. Men forsøk likevel å være åpen og konstruktiv, og unngå å gå i forsvarsposisjon. Selv om du har oppdratt barnet ditt til å være inkluderende og forståelsesfull, kan det oppstå situasjoner som følge av for eksempel egne erfaringer eller sosialt press, som gjør at det kan virke hensiktsmessig å forsvare seg selv, eller på andre måter hevde seg på andres bekostning.

Og det er klart, får man vite noe slikt, er det ikke rart om man blir både forbanna og lei seg. Likevel er det viktig at du ikke klikker i vinkel verken overfor barnet eller andre voksne. Men vis at du tar situasjonen på største alvor, og at du vil bidra til at den løses til det beste for alle involverte.

For enkelte barn vil det oppleves som en lettelse å få snakke med noen om det de har vært med på. Andre vil trenge tid før de tør eller klarer å fortelle. I begge tilfeller er det viktig å få dem til å snakke uten å føle seg styrt av behovet den voksne har for å vite. Blir voksne for påtrengende, begynner å kjefte og moralisere, er det sannsynlig at barnet klapper igjen.

Hvis barnet ikke orker eller klarer å snakke, kan du si at det er ok å snakke sammen litt senere. Du kan si at du skjønner det er vanskelig, men at dette er så alvorlig at det ikke er mulig å unngå flere samtaler om det. Da vet ungen at det finnes en voksen som ser og forstår, og det kan gjøre det lettere å åpne seg senere.

Lytt til det som blir sagt, og gjøre det klart at uansett hva årsaken er, så aksepteres ikke mobbing hjemme hos dere. Enda så sterkt du måtte ønske at det ikke er sant, er det viktig å ta høyde for at ungen din kan forsøke å bortforklare og bagatellisere det som har skjedd for å unngå ubehag og ansvar. Snakk også om hvordan det oppleves for den som blir mobbet, og få barnet til å sette ord på hvordan de selv ville ha opplevd å bli behandlet slik – og hva de hadde likt at andre hadde gjort for dem da. I disse svarene ligger ofte løsningen på hva barnet bør gjøre fremover – med god støtte fra voksne.

Vær åpen om at du kommer til å snakke med foreldrene til den som blir mobbet og med skolen. Det er ikke å ta parti mot egen unge.

Barn og unge som mobber andre, har gjort ting vi ikke kan akseptere, men det betyr ikke at de er empatiløse drittunger. Uansett hva de har gjort trenger de voksne som klarer å skille mellom handling og person, som viser betingelsesløs kjærlighet og gir masse kos også når vanskelige ting har skjedd.

Dette er blant rådene jeg ga pappaen som kontaktet meg. I tillegg ba jeg ham ta en prat med kona om hvordan de selv snakker om andre mennesker, og hvordan de bruker ironi og sarkasme.

Noen uker senere poppet han igjen opp i Facebook-chatten. Da fortalte han at han de hadde snakket sammen, og at de hadde kommet fram til at de hadde litt å gå på når det gjaldt ikke å gjøre alt til en morsomhet, og at de med fordel kunne dempe bruken av ironi rundt middagsbordet. Et godt råd til flere av oss.

Et siste lille råd: Forbered deg. Det finnes ingen garanti for at ungen din aldri kommer til å plage og mobbe andre.

LES DE SISTE LØRDAGSSPALTENE HER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags