Av alle traumer menneskeheten kan risikere å bli utsatt for, er nedrykk noe av det verste som kan inntreffe.

Å rykke ned fra øverste divisjon i fotball gjør noe uopprettelig med oss som mennesker.

Den smertefulle blandingen av skyld, skam, mindreverdighetskomplekser og såret stolthet kan legge små og store lokalsamfunn i emosjonell ruin.

Noen av disse lokalsamfunnene har lært seg å leve med skammen og smerten det medfører å bli stemplet som «heislag».

Går det ordentlig ille, kan det bli som i Fredrikstad

Som en overlevelsesstrategi har de nærmest integrert den i sin lokale identitet. Et godt eksempel er Sogndal. De driver med saft, syltetøy og divisjonsbytter, verken mer eller mindre. Ryddig opplegg. Andre eksempler er Kristiansand, Ålesund, Sandefjord – og Mjøndalen. Opp og ned fra Obos er like langt.

Går det ordentlig ille, kan det bli som i Fredrikstad, der man sitter med en av Østlandets kuleste fotballstadioner og likevel ikke kommer seg opp fra 2. divisjon. Det er sykt flaut, særlig når Sarpsborg rett borte i veien driver og ypper seg i Europa League.

Det er snart 17 år siden sist Strømsgodset rykket ned fra den øverste divisjonen. De ustabile Godset-årene rundt årtusenskiftet preger en hel generasjon. De kommende russene som tok noen såkalte «dårlige valg» nede på Kos tidligere i sommer er født midt i den siste av Godset perioder som heislag. Tilfeldig? Neppe!

Derfor er det avgjørende for fremtidige generasjoner drammensere at vi allerede nå begynner den viktige jobben med å bearbeide dette traumet emosjonelt.

Aller først er det viktig å minne seg selv på at du ikke er alene i smerten. Det bor mange mennesker i Drammen, selv om nettoinnflyttingen har vist seg bare å være 25 personer de siste sju årene (jeg og min familie utgjør fem av disse, altså 20 prosent). Det er også viktig å huske på at nedrykk bare er en av mange potensielt traumatiske sider ved å være innbygger i Drammen i dag. Vi kan gjøre nedrykk til et mindre problem enn det faktisk er ved å flytte fokus mot andre vanskelige ting, slik som kommunesammenslåingen, forholdene på fødeavdelingen ved sykehuset, eller det evige gnålet om bompenger.

For Guds skyld unnlat å nevne nedrykket i 2001, for da ble det fem strake sesonger på nivå 2.

Så her følger noen gode råd når du i de neste dagene og ukene må ta den vanskelige samtalen med barna dine om nedrykk:

  • La barnet ta initiativet og styre samtalen. Hvis barnet spør om Tor Ole Skullerud fikk sparken eller sa opp frivillig, er det viktig å støtte opp om den offisielle klubblinjen, som er at han «valgte å trekke seg».

  • Tilpass samtalen til barnets alder og utvikling. Husk at barn ofte forstår langt mer enn vi tror. Selv de har skjønt at det var håpløst å begynne sesongen i noe annet enn 4-3-3, og like håpløst å gå bort fra det nå. Det er viktig at de får sette ord på dette på sin måte.

  • La barnet få god tid i samtalen. Vis respekt for at barnet selv ønsker å avslutte eller skifte samtaleemne. Hvis barnet ymter frampå om at det fortsatt vil være mulig å dra til Mjøndalen for å se toppfotball neste sesong, er det viktig å pense samtalen over på noe helt annet, slik som kommunevåpendebatten eller den nye bomstasjonen du får i nabolaget.
  • Når dere snakker om det som er vanskelig, fortell også om hva som gir håp. Etter nedrykkene i 1994 og 1999 rykket Godset rett opp igjen. For Guds skyld unnlat å nevne nedrykket i 2001, for da ble det fem strake sesonger på nivå 2.
  • Vær ærlig og tydelig overfor barnet. Ja, alt skulle bli bedre med BP Ingebretsen tilbake som hovedtrener, men sånn er det altså ikke blitt.

Til slutt: Syng gjerne noen strofer av «Gamle Gress» med barnet når dere er ferdige med den vanskelige samtalen. Ta høyde for at tårene vil piple frem når dere kommer til tekstlinjen «Ingen slår Godset på Marienlyst».

Les også

Born in Drammen – begynnelsen på slutten

Les også

Ta på deg en genser!