Kan vi si nei til 40-80 millioner kroner i gave til ishall i Drammen?

Foto:

Av
DEL

MeningerTidligere i sommer ble en ishall i Drammen på nytt gjenstand for debatt. Det fremkom i debatten at en mulig etablering på Fagerheim i Skoger ville gi store negative virkninger på areal knyttet til dyrket mark. Drammen idrettsråd ønsker å knytte noen kommentarer til dette, samt de positive virkningene en ishall vil få for idretten og folkehelsen.

Det er hevet over tvil at Drammensidretten trenger en ishall.

Allerede i 1969 kan vi lese om idrettens ønske om å bygge en ishall i Drammen, og de siste 25 årene har saken vært på idrettsrådets prioriteringsliste. Dessverre har ønsket og behovet av ulike årsaker så langt ikke vært realiserbart.

Nå har altså en investor sagt seg villig til å spytte inn mellom 40 og 80 millioner kroner for å bygge en ishall.

LES OGSÅ:

Dette forutsetter en egnet tomt, og at Drammen kommune selvsagt må finne en god driftsmodell når hallen tas i bruk. Driftsmodellen må utredes i samarbeid mellom kommunen og idretten. Dette bør være en smal sak å komme til enighet omkring. Når det gjelder egnet tomt, er det pekt på et område i Skoger som etter idrettsrådets syn, er velegnet. Opplysninger idrettsrådet sitter på, viser at byggingen av en ishall på denne tomta bare vil legge beslag på maksimalt ti prosent av arealet som i dag kan brukes til dyrket mark. Det er altså en helt annen størrelse enn det som fremkom i debatten tidligere i sommer. Hallen planlegges gravd ned i bakken i utkanten av denne tomta (inn mot Gamle Sørlandske), og at det kan eventuelt anlegges parkeringsplasser på taket. Prosjektet skal i svært liten grad berøre dyrket mark. I tillegg vil en enkel masseforskyvning fra utgravingen av ishallen kunne gi en mer effektiv helningsvinkel mot sol, som effektiviserer veksten for korn. Dette vil utgjøre et bedre vekstpotensial for kornet, og totalt gi et tilnærmet ubetydelig tap av avling.

En ishall i Skoger vil også kunne ha en enklere estetisk utforming enn en ishall på Marienlyst, en lokasjon som også nevnes som et mulig sted for en ishall. En enklere estetisk utforming vil igjen gi utslag på summen i sluttregnskapet.

Drammen idrettsråd har som sin oppgave å skape fordeler for idretten. Realisering av en sårt tiltrengt ishall i Drammen er en stor fordel for idretten. Idrettsrådet mener alle parter bør legge all mulig godvilje til for å endelig kunne bygge en ishall når vi har en finansiell partner som er villig til å dekke alle byggekostnadene for hallen. Å si nei til denne gaven mener vi er uklokt.

En moderne ishall vil bety utrolig mye for mange idretter i Drammen.

For det første vil selvsagt ishockeymiljøet få gode treningsmuligheter. Ishall betyr også anlegg for kortbaneløp og kunstløp. Bandy-folket vil ha stor nytte av hallen på de tider hvor bandybanene i distriktet ikke har tilfredsstillende forhold. Felles for dette er både en styrking av etablerte miljøet, men også et stort rekrutteringspotensial for disse idrettene.

I tillegg til organiserte treninger, representerer en ishall et godt tilbud i et folkehelseperspektiv.

En åpen hall-ordning for alle som vil gå på skøyter, skaper god og positiv aktivitet. Vi trenger ikke se lenger enn til Kongsberg for å se at dette er en suksess. Ishallen i Kongsberg besøkes årlig av mange barn og voksne som har lyst til å teste skøytegleden. All erfaring viser at tilgjengelige og åpne anlegg skaper aktivitet – langt utenfor organiserte idretter. Dette er også svært viktig for idrettsrådet å kunne bidra til.

Drammen idrettsråd håper at de 50 år gamle planene om en ishall i Drammen nå endelig kan se dagens lys. Muligheten vi nå har fått, bør vi bruke. Vi vil gjerne stille opp i dialogen med alle berørte parter med mål om at denne ishallen kan ta imot idrettsutøvere og folk flest så raskt som mulig.

LES OGSÅ: Ishallplaner kan stoppes av jordvern

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags