Åndsverk skal belønnes og beskyttes

Fra venstre: Morten Wold (Frp), Marianne Haukland (H), og Grunde Almeland (V)

Fra venstre: Morten Wold (Frp), Marianne Haukland (H), og Grunde Almeland (V)

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDa Winston Churchill ble spurt om å kutte i det britiske kulturbudsjettet til fordel for forsvarsbudsjettet under 2. verdenskrig, skal han angivelig ha replisert «hva er det da vi sloss for?»

Nå er det mange myter rundt dette sitatet, men han skal like fullt ha stått inne for å ha uttrykt dette, om i en annen sammenheng. 

Kunsten og kulturen er en av grunnpilarene i samfunnet – og myndighetene har en plikt til å legge til rette for gode vilkår for både skaping, produsering og opplevelse av kunst.

Endelig er nå, det etter hvert så mye omtalte, forslaget til ny åndsverklov vedtatt. 

Mye har vært ment om loven som trådte i kraft 1. juli i år, og det har vært sterke meninger både fra kunstnere, opphavsrettsorganisasjoner og produsenter. Loven er et av de viktigste kulturpolitiske virkemidlene vi har, og vi som politikere har stor forståelse for det store engasjementet fra alle sider av kulturlivet. 

Vern mot misbruk og rimelig vederlag

Hovedformålet med åndsverkloven er å sikre rettighetshaverne inntekter. Loven er et viktig virkemiddel for regjeringens mål om at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet.

Stortinget lovfester nå retten til et rimelig vederlag for kunstnere. Vi mener det er et viktig prinsipp at alle som utfører et arbeid skal få betalt for jobben de gjør. Dette gjelder også kunstnere.

Undersøkelser viser at kunstnernes inntekter har falt de siste årene, og at er begrensede muligheter for kunstnerne til å få rimelig betalt for opphavsrettigheter. Vi håper at konsekvensen av lovfestingen, er at utøvende kunstnere vil være i bedre stand til å leve av kunsten sin.

Det er kostbart å avgjøre vederlagsspørsmål ved bruk av det ordinære rettssystemet.

For de fleste kunstnerne er dette ikke et reelt alternativ. Vi er opptatt av å sørge for at opphavere kan ivareta sin økonomi bedre. Derfor foreslår vi nå at det skal opprettes en tvisteløsningsmekanisme hvor kunstnere kan få behandlet krav om rett til rimelig vederlag.

Ingen skal urettmessig tjene på andres åndsverk

Vi er opptatt av beskyttelse av eiendomsretten. Det inkluderer opphavsrett til åndsverk som har krav på juridisk beskyttelse og vern mot inngrep, på lik linje med annen eiendomsrett.

I arbeidet med åndsverkloven har vi avdekket flere bransjeutfordringer: Rettighetshavere ser at store globale aktører som Facebook og Google er unntatt regelverket som krever at de skal klarere rettigheter til innholdet de tilbyr.

Det betyr at det oppstår et enormt verdigap hvor de store globale aktørene tjenere store summer på bruk av uklarert åndsverk, mens kunstnerne som har skapt verkene, sitter igjen med svært lite. I forslaget til nytt opphavsrettsdirektiv i EU foreslås det å pålegge nettjenester som lagrer og gir tilgang til store mengder brukeropplastede verk, å samarbeide med rettighetshaverne for å hindre ulovlig bruk.

Dette er et stort skritt i retning av å rette opp denne skjeve balansen. Vi mener imidlertid at Norge ikke kan ta opp kampen med de store globale selskapene alene.

Hele EU og Europa må stå samlet for å hindre ulovlig bruk av åndsverk. Derfor ønsker vi å vente til EU har konkludert i arbeidet med det nye opphavsrettsdirektivet.

Det er likevel viktig å påpeke at vi støtter opp under arbeidet med denne problemstillingen, og ber derfor regjeringen om å iverksette tiltak når dette blir mulig.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags