Små forskjeller er bra for alle, likevel øker den økonomiske ulikheten. Tall fra SSB viser at de som tjener mest har en større andel av inntektene i dag enn for 30 år siden. Samtidig får den fattigste tidelen en stadig mindre andel av samfunnets totale inntekter. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere.

Når nesten halvparten av skattelettelsene til Erna Solberg og Siv Jensen går til den rikeste tidelen av befolkningen, så øker det forskjellene.

FØLG DEN LOKALE DEBATTEN PÅ FACEBOOK HER.

Når vanlige folk prises ut av boligmarkedet på grunn av politisk feighet og vill boligspekulasjon, så øker det forskjellene. Når regjeringen kutter målrettet til de fattigste, gjennom kutt i barnetillegget til uføretrygden, i feriepenger for arbeidsløse, i kjøpekraften til pensjonistene – så øker det forskjellene.

92.000 norske barn lever i fattigdom i Norge. Over 5000 av dem bor i Buskerud. Det er mer en hvert tiende barn i fylket vårt.

LES OGSÅ: Sviket mot Drammens innbyggere

Et av de mest målrettede tiltakene for å bekjempe barnefattigdom, ifølge Fordelingsutvalget, er å øke barnetrygden. Men barnetrygden har stått stille siden 1996. Den har ikke engang blitt prisjustert. Barnetrygden betyr aller mest for dem som har aller minst. Et illustrerende eksempel er at om barnetrygden hadde blitt prisjustert fra 1996, ville 18 000 færre barn levd i fattige familier.

Det kommer stadig forslag om å fjerne eller behovsprøve barnetrygden. Hvis barnetrygden blir fjernet vil en familie med to barn miste over 23 000 kroner i året.

LES OGSÅ: Akademisk uredelighet og sneversyn

Hvis barnetrygden blir behovsprøvd og bare går til de fattigste, skaper man en fattigdomsfelle siden man da vil miste barnetrygden når de går ut i jobb. Det er en styrke ved barnetrygden at den er uavhengig av inntekt. Behovsprøving er et angrep på arbeidslinjen.

Arbeid er den viktigste veien ut av fattigdom. Derfor må vi både bekjempe ledigheten og sikre at flere får mulighet til å delta i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Færre dør når flere vet

Samtidig må vi styrke de omfordelende ordningene vi vet virker. I stedet for å redusere skattene til dem som har mest, mener SV vi må øke barnetrygden og satse på barnehager og skole. Slik hindrer vi at dagens fattige barn blir morgendagens fattige voksne.

Store økonomiske forskjeller undergraver det aller beste med Norge. At vi er et samfunn preget av tillit og samhold, der alle bidrar.

LES OGSÅ: Et hjertesukk i disse hijabtider ...

Samtidig vet vi at den økonomiske ulikheten vil fortsette å vokse og forandre samfunnet vårt om vi ikke tar grep. Hva skjer når tusenvis av unge ikke får fast jobb, og familier ikke har råd til å skaffe seg et eget hjem? Hvordan går det om vi fortsetter å la de aller rikeste stadig få mer, samtidig som flere og flere barn vokser opp i familier som sliter med å få endene til å møtes?

Vi har alle forutsetninger for å jevne ut forskjeller og snu utviklingen, men da må vi bruke tiden på å bekjempe ulikheten, ikke øke den.

Tiden er inne for en politikk som tør å bekjempe forskjellssamfunnet. Vi trenger et mer omfordelende skattesystem med mindre skatt på arbeid, og mer skatt på formue, arv og eiendom.

Det handler om å skape et samfunn for alle og et fellesskap som ikke gir opp noen.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT. NO:

* Vi støtter de streikende

* Om bommer og rettferdighet

* En arroganse man skal lete lenge etter