Hva vil Ola Sentralisering?

SKRIBENTEN: Arne Nævra, Buskerud SVs kandidat ved stortingsvalget 2017.

SKRIBENTEN: Arne Nævra, Buskerud SVs kandidat ved stortingsvalget 2017. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Utvikling kalles det. Det er noe vi aldri må kjempe imot. For da følger vi ikke med i tida, er mot ny teknologi og er totalt bakpå og gammeldags. Dessuten er det uunngåelig, sies det.

Derfor ser vi nedleggelser av lensmannskontorer, sykehus, togstasjoner, nærbutikker og sammenslåinger av kommuner.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Hvem har egentlig bedt om dette? Hva og hvem er det som står bak denne uangripelige Ola Sentralisering?

Hvor fjernt kan et nærpoliti egentlig være for å kalle seg nært? Hvor langt må pasienter reise til behandling for at et sykehus skal kalle seg lokalsykehus?

Hvorfor skjer denne sentraliseringa på nesten alle felter? Den er kanskje ikke så dum, den forklaringa som står på Wikipedia: «Sentralisering er ofte bra for å kunne øke effektivitet eller spare penger, men går som regel utover ansatte i en bedrift, eller for folk i distrikter som får et svekket tjenestetilbud».

Nærpolitireformen, kalles den. Den reformen som betyr redusering av antall politidistrikter fra 27 til 12, og etter hvert også fjerning av 119 tjenestesteder (politi- og lensmannskontorer) over hele landet. Det kan kalles utvikling. Men kan det kalles framskritt?

LES OGSÅ: Økonomisk skrustikke og svelt-i-hel

Den første delen av dette kan en forstå, og jeg kjøper forklaringa om at det var for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Dette ga ikke god nok mulighet til å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker.

Men hva med lensmannskontorene, hovedsakelig i distriktene? I Buskerud forsvinner lensmannskontorene i Ål, Krødsherad, Rollag og Flesberg.

Angående Flå har jeg fått motstridende informasjon. Enten nedleggelse eller en slags venterolle i en delt funksjon med Nes(?). I tillegg forsvinner lensmannskontorene i både Svelvik og Sande.

Det står så vakkert i proposisjonen: «Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor».

LES OGSÅ: Norsk landbruk, Europa og ulven

Det gjøres altså ved å nedlegge 119 tjenestesteder! Det er mulig jeg har tatt noe skade av tåka, elvesusen og jernbanestøyen på gården der jeg vokste opp i Øvre Eiker, men likevel tør jeg innrømme det: dette skjønner jeg ikke logikken i. Folk i Sigdal, Numedal og nedre Hallingdal vil altså ikke ha lokale kontorer å henvende seg til. Folk må kjøre milevis for å nå et politikontor, mens politifolk må kjøre milevis for å være til stede lokalt i distriktene.

- Mer synlig politi, blir det sagt. Er det en trillende politibil gjennom dalen de skal se oftere?

Alle veit at vold og overgrep i nære relasjoner er et av politiets største utfordringer. Skal tro om den rullende patruljen gjennom dalen kjenner godt til herr og fru Nilsens problemer i stua i nedre Eggedal?

Kan noen kjenne lokale forhold, lokale familier med problemer og potensielle, lokale trusler bedre enn lokale lensmannsbetjenter?

LES OGSÅ: Vend i tide – det er ingen skam å snu!

Er det ikke en stor fordel å kunne ha tett kontakt med personer en kjenner i barnevern, skoler og foreningsliv? Den beste politibetjenten er vel den som hindrer at ulovligheter oppstår, ikke å hekte flest mulig etter at forbrytelser har skjedd? Nærpolitimodellen ble så vidt jeg har forstått oppfunnet av Politirolleutvalget i 1981, da de la vekt på ti grunnprinsipper som skulle resultere i et «nærpoliti» med følgende kjennetegn: «Små enheter, liten grad av arbeidsdeling, flerfoldighet av oppgaver, et minimum av maktbruk, nært samarbeid med publikum, integrasjon i lokalsamfunnet, representativitet, forebygging som hovedmål og yrkesmoral som grunnlag for kontroll».

Her har noe blitt borte på veien.

Troen på de små enhetene er forlatt og lokalkunnskapen betyr lite. Jeg tror en viktig grunn for nedlegging av alle tjenestestedene er å finne i sitatet fra Wikipedia, at det i stor grad er snakk om innsparing.

Om et godt, lokalt politi vil koste mer, ja, da må vi betale for det. Samfunnet som helhet tjener på det. Men dessverre går det fram av andre regnskaper enn Politidirektoratets. Det er skjult i regnskapet for barnevern, fengsel- og helsevesen.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* Byggesak og politisk oppfølging

* Korrupsjonssaken og alternative fakta

* Diskriminering av eldre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken