Vårt forslag til lærernorm ville gitt 150 flere årsverk til Buskerud

STORTINGSKANDIDAT FOR BUSKERUD SV: Arne Nævra skriver her om SVs skolepolitikk.

STORTINGSKANDIDAT FOR BUSKERUD SV: Arne Nævra skriver her om SVs skolepolitikk. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det har vært framme flere synspunkter i DT om skolesatsing og undervisning i det siste. Noen dreier seg spesielt om Drammen, der diskusjonen har gått høyt om Norges beste-satsingen har vært en suksess eller fiasko.

Andre (som Wali Gilani i Buskerud Unge Høyre i DT 27.3) snakker vakkert om regjeringas satsing for hele landet.

LES WALI GILANIS INNLEGG HER: Skolepolitikk som gir resultater

Han framhever tidlig innsats og flere pedagoger i barnehagen og økt lærertetthet, og henviser både til stortingsmeldinga og de blåblås budsjett for i år.

Jeg tror Drammens skolepolitikere har forsøkt å gjøre det beste ut av rammene de har hatt.

Mye av det som står i stortingsmeldinga er også bra. Men slike meldinger inneholder ofte fine beskrivelser av situasjonen og av målene. Så kommer møtet med virkeligheten: hvilke virkemidler skal til for å nå disse ideelle målene, og kan det faktisk hende at det koster penger?

Gilani skriver at «Alle skoler vil nå bli lovpålagt å sette inn intensiv opplæring i lesing, skriving og regning fra 1. Til 4. klasse, med én gang en elev blir hengende etter».

Det er vel knapt noen som ikke mener dette, at det må tidlig innsats til. Men hvem skal gjøre dette? Er det ikke læreren? Da er det åpenbare spørsmålet, har vi nok av dem?

For å se hver enkelt elev, for å kunne se sårbarhet og styrker og dermed kunne gi tilpasset opplæring, er det én faktor som overskygger alt annet: Hvor mange elever det er i klassen!

Jeg vet at læreren ønsker å gi god undervisning til alle elevgrupper. Vi trenger ikke høy utdanning i pedagogikk for å skjønne at det er ganske annerledes å undervise i en klasse med 15 elever enn i én med 30! Dette er poengtert så kraftig det går an både fra Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund.

SV vil ha en nasjonal norm på maksimalt 15 elever i klassen på 1.–4. trinn og 20 elever på 5.–10. trinn.

Så viktig syns vi kravet om flere lærere er, at vi har satt de nevnte normene som ett av fem hovedkrav for et eventuelt samarbeid i regjering eller som støtteparti etter valget.

Men har ikke regjeringa virkelig økt budsjettet til flere lærere i siste budsjett?

Jo da, men om en kompenserer for flere elever og økt timetall, monner de 830 millionene veldig lite. Ja, faktisk har lærertettheten totalt sett, gått ned. I Drammen har skolene fått 12 flere lærerårsverk i grunnskolen, men likevel er lærertettheten på 5.–10 trinn gått ned.

Vårt forslag til lærernorm ville gitt 150 flere årsverk i Buskerud. Drammen ville fått 57 av dem, siden mange av klassene her er store.

Etter denne modellen ville Nedre Eiker fått 17 nye lærerårsverk og Lier 14 årsverk. Alle tallene er henta fra Utdanningsforbundets beregninger og bekrefta av Utdanningsdirektoratet.

Gilani og Høyre vil at skoler «som havner under den nasjonale grensen for skolekvalitet» skal få veiledning og hjelp fra et «veilederkorps».

Det er ikke først og fremst nye stillinger til veiledning som trengs, men flere lærere! Dessuten tillit til læreren, ikke mistillit.

Uansett læreplaner og kunnskapsløft, uansett skiftende regjeringer, så er det én faktor som kvaliteten i skolen hviler på: læreren!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken