Helseknutepunkter for å møte fremtiden

KRONIKKFORFATTEREN: Ordfører Tore O. Hansen (H).

KRONIKKFORFATTEREN: Ordfører Tore O. Hansen (H). Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerPrognosene tilsier at antall eldre i Drammen vil øke med 25 prosent innen år 2025 og med 100 prosent innen år 2040. Derfor planlegger kommunen for flere tjenestemottakere i fremtiden. De økonomiske rammene vil trolig ikke øke i takt med befolkningsveksten.

Drammen kommune må derfor utvikle bærekraftige tjenester av høy kvalitet i nært samarbeid med den enkelte, nærmiljøet, frivillige mv. Det er vi i gang med.

I 2015 vedtok bystyret temaplan for helse, sosial og omsorg. Denne planen ligger til grunn, når plattformen for fremtidens helse- og velferdstjenester nå bygges. Kommunen har et godt tjenestetilbud i dag, men det kan forbedres på flere områder. Tjenestetilbudet vil i tiden fremover i større grad tilpasses hver enkelt bruker.

Når behovet melder seg, skal folk få riktig hjelp og de skal få den raskt.

Å være beboer på et sykehjem innebærer en sterk inngripen i den enkeltes privatliv. Det er ikke slik at alle ønsker seg en sykehjemsplass, når helsen begynner å svikte. De ønsker rask hjelp. De fleste ønsker å kunne bo i sitt eget hjem, og å være herre i eget hus.

Bystyrets strategier for å lykkes

Når det kommunale tjenestetilbudet videreutvikles, er det viktig å ha rett fokus. Bystyret har vedtatt fire tydelige strategier: 

Lengst mulig i eget liv – hverdagsmestring:

En forutsetning for å bo hjemme er å kunne mestre hverdagen, gjerne ved å ta i bruk ulike former for velferdsteknologi.

Kommunen må ha hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode. Utgangspunktet må være den enkeltes ressurser og så må tjenestetilbudet tilpasses det hver og en trenger i hverdagen.  

Sjef i eget liv:

Brukerrollen skal styrkes og det er opprettet brukerråd i alle virksomhetene. Brukere som deltar i utvikling av tjenestene tilfører nye perspektiver og ideer.

Den enkelte bruker er ekspert på seg selv. Derfor skal den enkeltes oppfatning av hjelpebehov være utgangspunkt for tjenestetilbudet. Personalet skal bistå brukerne i å utvikle ferdigheter slik at de kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Brukernes pårørende og nettverket deres er en ressurs og naturlige samarbeidspartnere.

Trygg og aktiv hverdag:

Innbyggerne har ansvar for egen bolig i alle livets faser. Kommunen skal bli enda flinkere til å tilrettelegge for at flest mulig skal kunne bo i eget hjem. Boliger kan tilpasses ulike livsfaser, og det finnes ny teknologi som gjør det enklere og tryggere å bo hjemme. Det vil være behov for ulike boformer mellom den opprinnelige boligen og sykehjemsplass. Kommunen skal arbeide aktivt for å få fram flere av denne typen boliger.

Hjelp når du trenger det:

Drammenserne skal være trygge på at de får hjelp når de trenger det. For å sikre kvalitet i tjenestene er det etablert en utviklingsenhet, «Skap gode dager». Her sørges det for kompetanseheving for alle grupper ansatte i helse, sosial og omsorg. Dette er grunnleggende for å lykkes med innovasjon og tjenesteutvikling. 

Helse- og omsorgsdistriktene utvikles til helseknutepunkter:
 

I tråd med temaplanen vil helse- og omsorgsdistriktene i bydelene utvikles til helseknutepunkter, som består av arenaer for forebyggende sosiale aktiviteter, base for hjemmebaserte tjenester, forebyggende helseteam for eldre, livsløpsboliger, og livsgledesykehjem med mer. Helseknutepunktene vil ha et langt bredere tilbud enn dagens helse- og omsorgsdistrikter.

Helseknutepunktet skal også tilrettelegges som en arena for samarbeid med frivillige, skoler, barnehager og andre for å bidra til økt helse og trivsel til innbyggere uavhengig av alder og diagnose. 

Helseknutepunktene skal utvikles i prioritert rekkefølge fram mot 2035. Åskollen og Åssiden helse- og omsorgsdistrikter er først ute, men oppstart prosjektering i henholdsvis 2018 og 2019.

Ordet helseknutepunkt innebærer et tydelig skifte innenfor helse- og omsorgstjenestene.

Drammen kommune har relativt mange institusjonsplasser i dag og andre alternative tilbud er i liten grad utviklet. I mange tilfeller er dermed sykehjem den eneste løsningen, selv for personer som kunne ha bodd hjemme med mer forebyggende tjenester eller tilrettelegging.

Drammen kommune satset tidlig på forebyggende hjemmetjenester.

Disse fanger opp personer med behov for nettverk, trening og for råd og veiledning i hverdagen. Erfaringene viser at dette bidrar til at personer som ønsker det kan bo lenger i sitt eget hjem. Ved å utvikle forebyggende tjenester knyttet til kostholdsveiledning, enkle helsetilstandsmålinger, råd og veiledning i livsstilsvaner, sammen med arenaer for aktivitet og etablering av trygghetsplasser vil flere kunne komme til helse- og omsorgsdistriktet.

Tidlig kontakt med helsetjenestene er forebygging med effekt.

Legger til rette for frivillig arbeid

Medvirkningsprosessene rundt temaplanen viste at næringsliv og foreninger i nærmiljøene kan være villige til å bidra i utvikling av helseknutepunktene. I hvert av helse- og omsorgsdistriktene har derfor én medarbeider fått et særskilt ansvar for kontakten med frivillige aktører.

Det å være frivillig og å kunne bidra med sine ressurser og erfaring er i seg selv helsefremmende.

For å dekke sosiale behov trengs det enkel tilgang til sosiale arenaer. Derfor skal lokaler i tilknytning til sykehjem, psykiske helsetjenester med mer stilles til disposisjon for aktivitetsgrupper, likemannsgrupper, organisasjoner og frivillige.

Nabolagskonferanser i bydelene

I høst har det vært arrangert åpne nabolagskonferanser i Åskollen, Åssiden og Losjeplassen helse- og omsorgsdistrikter. Ett av hovedtemaene var «hva som skal til for at helseknutepunktet i ditt nabolag blir en hyggelig og attraktiv møteplass». Og innspillene har vært tallrike og mangfoldige, det er tydelig at folk ser dette som en mulighet til å bidra til at nabolaget får et løft.

Dette er et godt grunnlag for å utvikle helseknutepunktene.

LES OGSÅ: D rammen er Norges tredje mest effektive kommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags