Ikke imponerende om sammenslåing og (mis-)tillit

Av
DEL

MeningerOverskriften «Tillit viktigere enn struktur», med en førsteamanuensis i innovasjon og ledelse som forfatter, pirret nysgjerrigheten. Særlig når det relaterer seg til «når kommunesammenslåinger blir smertefulle» og at «ny forskning fremhever betydningen av tillit».

Først en beroligende melding: sammenslåinger av virksomheter, private som offentlige, er alltid krevende, men nevnte kronikk tar ikke opp forhold som gir grunnlag for bekymringer i Drammen, Nedre Eiker eller Svelvik utover det normale.

Etter å ha lest kronikken, ble jeg nysgjerrig på hvilken ballast forfatteren har i forhold til ledelse, være seg i teori eller praksis. Lettvekter eller tungvekter? Jeg fant dette i hans CV: «Empirisk kunnskap og kompetanse: Migrasjon, barnevern, velferdstjenester, entreprenørskap, sentraladministrasjon, informasjonssikkerhet, digitalisering av arbeidsflyt og digital organisasjonsutvikling». Og dette om ansvarsområder: «Nasjonal lederutdanning for barnehagestyrere.»

Jon Hovland Honerud har en imponerende CV, men en lettvekter når det kommer til ledelse som teori – og praksisområde.

Så til innhold. Det er bemerkelsesverdig at forfatteren ikke relaterer kronikken til reformens formål: den politiske ledelsen i kommunene ble anmodet om å vurdere hvorvidt egne innbyggerne, på sikt, ville få mer ut av skattepengene sine ved å slå seg sammen med andre eller ved alenegang.

Altså et spørsmål om valg av struktur; om hvordan kommunene bør settes sammen i forhold til formålet. Dette har i utgangspunktet ikke noe med «tillit» å gjøre på den måten begrep håndteres i kronikken.  

Det kreves betydelig kunnskap om den offentlige sektors virkemåte opp imot forventet utviklingen på en rekke viktige samfunnsområder for å kunne velge riktig. Valget er forbundet med risiko.

Å velge feil innebærer at innbyggerne, på sikt, vil få mindre, og ikke mer, igjen for skattepengene sine.

Da er det svært lite fornuftig å hevde følgende: «De offentlige analysene har stort sett begrenset seg til forsimplende samfunnsøkonomiske analyser av idealstørrelse» («Prostituerende» er et av synonymene for «forsimplende.») Disse analysene, og en rekke andre utredninger, var grunnleggende slik at politikere og partier kunne gjøre kunnskapsbasertevalg.

Kunnskap reduserer risiko for å velge feil.

Deretter går det på hvorvidt innbyggerne stoler på (i.e. «har tillit til») at vedtaket om sammenslåing er riktig; altså vil gi mer igjen for skattepengene enn alenegang. I så måte er «tillit», også mellom kommunene og mellom kommunestyre og administrasjon, et av flere premisser for å få ny struktur på plass på en vellykket måte.

«Tillit» er viktig i slike sammenhenger, men er ikke en del av et strukturvedtak. Det er derfor meningsløst å sette disse to begrepene opp mot hverandre på denne måten.

Kronikken bygger på at manglende tillit, altså mistillit, mellom folkevalgte og en gruppe innbyggere i Nedre Eiker er en «smertefull bekymring».  Dette løftets deretter opp på et allmenngyldig nivå ved henvisning til at «ny forskning fremhever betydningen av tillit».

«Gruppen» kan være de nærmere 200 personer som i henhold til DT 8. juni 2018 møttes «for å etablere motstandsgruppen Nedre Eiker». Eller 0,008 % av kommunens innbyggere.

Jeg har stor respekt for slike initiativ men det er, på godt norsk, akademisk juks når dette utlegges som mistillit mellom innbyggerne i kommunen og deres folkevalgte politikere.

Jeg tror ikke innbyggernes preferanser i Nedre Eiker avviker vesentlig fra innbyggerne i nærliggende kommuner så som Røyken og Hurum. I et 20 % av innbyggerne i Nye Asker er i dag fortsatt uenige i sammenslåingen av Asker, Røyken og Hurum; 80 % er ikke uenig.. Sammenlignet med før vedtakene ble fattet, har tilslutningen gått opp 35 % i Asker til 48 %, opp 26 % til 63 % i Røyken og opp 43 % til 67 % i Hurum. Tallene «før» relaterer seg til hypotetiske spørsmål om alternativer og er basert på lite kunnskap. Tallene «nå» relater seg til et faktum og er basert på mer kunnskap. 

Det er vanskelig å tolke disse resultatene som mistillit til det politiske lederskapet.

Dessuten: Før vedtak ble fattet i Nedre Eiker valgte 83 % av de stemmeberettigede ikke å si nei til sammenslåing med Drammen (72% i Hurum med Asker).

Å bruke Nedre Eiker som referanse for «smertefull» mistillit mellom folk og folkevalgte blir som å forveksle nysing med alvorlig lungebetennelse.

Oppfatningene i Drammen, Svelvik og Nedre Eiker har ganske sikkert endre seg over tid på samme måte som i «Nye Asker», fra usikkerhet før til støtte hos majoriteten av innbyggerne etter at vedtak er fattet og begrunnelsene kommunisert. – Derfor faller også den delen av argumentasjonen sammen som er knyttet til mangel på tillit mellom folket og de folkevalgte.  

Så vil tiden vise om den nye kommunen fortjente tilliten og leverer som forventet.

En kommentar til samarbeid som alternativ til sammenslåing: Samarbeid er et viktig supplement. Ressurssterke kommuner får normalt mer nytte av samarbeid enn ressurssvake. Dette bekreftes av at små kommuner som leverer bra og har stor nytte av samarbeid, ofte er rike på grunn av store kraft- eller marine inntekter.

Når det er irrelevant å sette struktur og tillit opp imot hverandre, ikke grunnlag for å hevde at det er utbredt mistillit mellom velgere og folkevalgte, og at samarbeide heller taler for enn imot sammenslåing, kan det stilles spørsmål ved om man kan ha tillit til, i forstand stole på, kronikkforfatterens akademiske standard i en sammenheng som dette.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags