Kommunesammenslåing: Tillit er viktigere enn struktur

Foto:

Av
DEL

MeningerDet er god grunn til å bekymre seg over hva som skjer når kommunesammenslåinger blir smertefulle. Ny forskning fremhever betydningen av tillit.

Det er vanskelig å slå sammen kommuner og regioner. 

Det krevende rent organisatorisk for så komplekse virksomheter som kommuner å bli til én. Men ikke bare det, identitet og maktposisjoner er også i spill. I et sånt farvann er det ikke enkelt å være giftekniv.

Det viser situasjonen i Nedre Eiker, der det virker som om grupper av innbyggere har mistet tilliten til ledelsen i sin egen kommune, og til Fylkesmannen i Buskerud i forbindelse med sammenslåingen med Drammen og Svelvik.

LES OGSÅ: Drammen på 43. plass i årets kommune-NM 

Regionreformen sliter også, og med opprøret i Finnmark har motstanderne av vår egen Region Viken fått fornyet tro på at sammenslåingen kan stanses.

Det er nok lett å tenke seg fra regjeringskvartalet at alt hadde vært mye greiere hvis kommunene var like, fungerte likt, hadde like interesser og like behov.

Det er ikke slik, og det er også gode grunner til at det ikke bør være slik. Svaret fra mange kommuner har vært at de klarer dette best selv, og at kommunesamarbeid, ikke sammenslåing, er nøkkelen til sunne kommuner.

Samarbeid er noe norske kommuner vet mye om.

Kommunesamarbeid er en bærebjelke i norsk, regional forvaltning. Snakk om samarbeid som erstatning for sammenslåing, kan sikkert lett tolkes som unnskyldninger og gode intensjoner, men det er langt mer enn det. Det er en praksis og en arbeidsform som kan bidra til både, effektivitet, dynamikk og endring. Variasjonen og samarbeidet skaper til sammen et system som kan være vesentlig mer bærekraftig, enn de klonede kommunene som nå snart blir født.

I sentralforvaltningens arbeid med kommunereformen har den selvstendige samhandlingen mellom kommuner i liten grad vært på radaren.

De offentlige analysene har stort sett begrenset seg til forsimplende samfunnsøkonomiske analyser av idealstørrelse.

Det er merkelig at det har vært så lite forskning på betydningen av kommunesamarbeid før slike sammenslåinger blir vedtatt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har pliktskyldig samlet og initiert omfattende forskning av ofte god kvalitet. Men hva kommunesamarbeid kan bety i praksis får vi bare så vidt høre om på aller siste side av den såkalte nullpunktsmålingen. Resten er rene observasjoner uten analyse av årsaker og virkninger.

Robuste kommuner skal være vår hellige gral.

Men å være robuste er ikke det eneste kommunene trenger. Kanskje trengs det ikke i det hele tatt. Det er nemlig ikke bare tilfeldig at det finnes ørsmå kommuner som kommer langt opp på lister over kvalitet i tjenestene, det har noe med omgivelsene deres å gjøre.

Det er også internasjonalt svært få anerkjente studier som går i dybden på kommunesamarbeid.

I sommer kom imidlertid to solide studier i anerkjente Public Administration Review og Public Management Review som gir oss ny kunnskap, og bekrefter mange av påstandene fra kommunesektoren.

Den ene studien er fra Nederland (Klok 2018), der kommunestrukturen er ganske lik den norske. Den viser at opplevelse av tillit er eneste faktor som har klar betydning. Hvis det er stor grad av tillit mellom kommunene, er sannsynligheten stor for at samarbeidet oppleves som effektivt og lite ressurskrevende.

Tillit betyr mer enn kommunestørrelse, kompleksitet, felles regelverk eller andre strukturelle egenskaper, når det gjelder hva som skal til for at samarbeid gir god nytte både lokalt og regionalt. Hvis tilliten er høy, oppleves også kostnaden som liten. 

Tillit trumfer likevel ikke alt. Hvis nytten av samarbeidet først og fremst er knyttet til lokal tjenesteproduksjon, som barnevern eller legevakt, har ikke tillit vesentlig betydning for selve nytten av samarbeidet. I slike tilfeller har først og fremst kommunestørrelse betydning.

Ikke overraskende har små kommuner vesentlig større nytte av slikt samarbeid enn store.

I andre tilfeller er hensikten med samarbeidet regionen, altså ikke direkte mot tjenesteproduksjon. Det kan handle om infrastruktur eller markedsføring eller annet som regionen eller fellesskapet har nytte av uavhengig av kommunens eget bidrag. ­­­Slike samarbeid er sårbare for «gratispassasjerer», og ikke overraskende kommer her tillit tilbake som eneste vesentlige forklaringsvariabel når en ser på om samarbeidet som oppleves som nyttig.

Den andre studien (Barrutia & Enchebarria 2018) viser nettopp betydningen av nettverk med andre kommuner. Slike nettverk er den klart sterkeste indikatoren for viljen til å finne helt nye løsninger og arbeidsmetoder, særlig hvis nettverkene er litt komplekse og ikke rent oppgaveorienterte. Forskerne understreker at dette gjelder også de aller minste kommunene.

Det vil si at kommuner som er så små at det kan virke utrolig at de i de hele tatt kan sikre driften, kan være både fremtidsrettede og nyskapende hvis de er del av gode og mangfoldige nettverk.

Den ideen som nå regjerer i norsk politisk debatt, er de «robuste kommunene». Men disse kommunene er ikke alene, de er del av et system, og å forsøke å gjøre et system til noe designet og oversiktlig er sjelden smart i det lange løp. Nassim Taleb introduserte begrepet anti-fragilitet som en motsats til sårbar. Robust, det er bare å tåle mer, men hva kjennetegner det som styrker seg på usikkerhet og variasjon? Markedet er et godt eksempel på dette, der usikkerhet og variasjon skaper mulighet for læring og utvikling.

Så da gjenstår å se. Klarer nye Drammen og de andre nye kommunene som skal være på plass fra 2020 å bygge nok tillit og nettverk til å møte framtidens krav til endring og utvikling?

LES OGSÅ: Viken på vent: – Jeg spår at mange vil søke seg bort. Flinke folk har forsvunnet allerede

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags