Myten om generasjon prestasjon

SER BAK OVERKRIFTENE: Sosiolog og journalist Hege Bakken spør om flink pike-syndromet skygger for andre og større utfordringer:  «Uten å bagatellisere psykisk sykdom kan det være greit å minne om at det mange ungdommer beskriver, og som vi har definert som et samfunnsproblem, handler om den vanskelige overgangen fra å være barn til å bli voksen».

SER BAK OVERKRIFTENE: Sosiolog og journalist Hege Bakken spør om flink pike-syndromet skygger for andre og større utfordringer: «Uten å bagatellisere psykisk sykdom kan det være greit å minne om at det mange ungdommer beskriver, og som vi har definert som et samfunnsproblem, handler om den vanskelige overgangen fra å være barn til å bli voksen». Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Kronikk«Vold og narko har eksplodert i Drammen»

«Flere ungdommer sliter psykisk»

Begge disse titlene har stått på trykk i Drammens Tidende, men med 16 års mellomrom.

En liten evighet, egentlig. For ungdommen nå til dags er ikke hva ungdommen en gang var, og nye problemer overtar stadig vekk for gamle.

Å lese rapporter fra tidligere tiders ungdomsundersøkelser er nesten litt komisk.

DU KAN FØLGE DEN LOKALE DEBATTEN PÅ FACEBOOK:

DT MENINGER.

I 2000 ble det i en ungdomsundersøkelse i Drammen for eksempel stilt spørsmål om ungdom «oppholdt seg i lengre tid på et gatehjørne eller utenfor en kiosk».

Problemet nå er snarere at ungdom tilbringer for mye tid hjemme. At de har blitt for konforme.

LES OGSÅ: Sviende seleksjon

Derfor virker det også helt fjernt å lese ungdomsundersøkelsen fra 2000 som viste at Drammen var en versting når det gjaldt ungdomskriminalitet, rusmisbruk og gjengkriminalitet.

Som en av ungdommene i reportasjen uttalte: «Drammen er ikke som før. Gjenger og narkotika har tatt helt av». Men dette er altså historie.

Tidligere i sommer, altså 16 år etter, kunne vi nemlig lese at ungdom i elvebyen er like lovlydige, sunne og skoletilpasset som ungdommer ellers i landet. Resultatene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen, en omfattende spørreundersøkelse blant ungdom i ulike kommuner og over flere år, som viser at det store flertallet av ungdom drikker og ruser seg mindre, liker seg bedre på skolen, er optimistiske med tanke på fremtiden, trener mer og har et godt forhold til foreldrene.

Det som imidlertid vekker bekymring nå, er de unges psykiske helse, et tema som aldri var aktuelt i drammensundersøkelsen i 2000. Særlig gjelder dette en økende andel jenter. Trenden er ikke ny, men noe forskere i hele den vestlige verden har observert de siste årene.

LES OGSÅ: Kjære generasjon perfekt (og kanskje spesielt deres foreldre)

Ifølge Ungdata-undersøkelsen i Drammen, faller 30 prosent av jentene på videregående skole og 20 prosent av jentene på ungdomsskolen inn i kategorien som forskerne kaller «depressivt stemningsleie».

Men det er ikke diagnoser vi snakker om. Forskningen gir nemlig ikke noe klart svar på hvorvidt det har vært en økning i antall psykisk syke.

Ungdata-undersøkelsen forteller snarere om selvrapporterte symptomer, som blant annet avdekkes ved å spørre om i hvor stor grad ungdommene føler at «alt er et slit», om de har «hatt søvnproblemer» og om de har «bekymret seg for mye om ting».

Og nettopp fordi flere jenter svarer som de gjør, har dette plutselig blitt definert som et flink-pike-syndrom.

LES OGSÅ: Den fordømte perfeksjonismen

En av dem som har bidratt til at denne hypotesen har blitt så populær, er professor i samfunnsmedisin Per Fugelli, som nylig uttalte at disse «sykt perfekt»-jentenes problemer er en bivirkning av «vinnerkulturen» som har preget landet de siste tiårene.

Fugellis evangelium går som regel hjem hos de fleste. For hvem vil ikke stresse mindre, senke skuldrene, jobbe mindre og passe bedre på flokken sin?

Men samtidig må vi ikke gå i den fella at vi blir så glade i våre egne hypoteser, at vi forklarer oss bort fra det som virkelig er problemet.

I den siste Ungdata-undersøkelsen har nemlig forskerne også sett nærmere på hvem det er som sliter mest psykisk. Og da er det langt mellom de flinke pikene.

LES OGSÅ: Generasjon prestasjon

Det viser seg at ungdommene som har mest psykiske plager, er de som trives dårligst på skolen, som gjør mindre lekser, skulker mer og som i mindre grad sikter seg inn mot høyere utdanning.

De har et dårligere forhold til foreldrene, færre venner, blir oftere mobbet og liker seg dårligere i lokalmiljøet enn ungdom med god psykisk helse. De er også i større grad involvert i kriminalitet og bruker mer rusmidler.

Dette er sammenhenger basert på de nasjonale Ungdata-tallene, men bildet er sannsynligvis det samme i Drammen.

Vi skal selvsagt ikke undervurdere det stresset mange ambisiøse jenter sliter med i hverdagen, og at mange av dem også får reelle psykiske problemer.

LES OGSÅ: Senk skuldrene, DU bestemmer når toget går

Men disse enkelthistoriene har, slik forskerne også påpeker, trolig fått for mye medieoppmerksomhet. Kanskje fordi det ofte er mer spennende å lese at også folk med suksess har sitt å stri med, enn å få bekreftet det vi allerede vet, nemlig at psykiske problemer har en tendens til å hope seg opp der det er mange utfordringer fra før.

Derfor er det også her, i disse familiene og gruppene, at problemene må oppdages, forebygges og ikke minst løses.

Når flink pike-hypotesen har blitt så populær, er det fristende å se den som et ekko fra tidligere tiders forsøk på å sykeliggjøre og kontrollere jenter, sette dem i bås, gjerne finne en diagnose og gjøre dem til ofre. Men da tar vi også fra dem muligheten til å ordne opp selv.

Vi kan godt bekymre oss over de stressede livene vi lever og det evige forventningspresset barna våre utsettes for.

LES OGSÅ: Noora fra Skam – en rollemodell for alle skamfulle jenter

Det er tross alt en sammenheng mellom stress og psykisk helse. Men vi må ikke overse de reelle problemene, eller glemme hvem det faktisk er som befinner seg i risikosonen. Så kan vi la de flinke pikene få være nettopp flinke, uten at de i tillegg skal bekymre seg over at også det er et problem.

Uten å bagatellisere psykisk sykdom kan det være greit å minne om at det mange ungdommer beskriver, og som vi har definert som et samfunnsproblem, handler om den vanskelige overgangen fra å være barn til å bli voksen.

En godt utbygd helsesøstertjeneste kan for eksempel være det som skal til for å løse hverdagsutfordringene dette byr på – og ikke minst avdekke de store problemene.

Så må politikere lokalt være tydelige på hva systemet kan bidra med. Dette forutsetter at vi alle lener oss mer på fakta og mindre på medieskapte hypoteser. Såpass skylder vi de flinke pikene.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* De bør betale tilbake

* Jeg heier på deg, Kaja!

* Usaklig om Øvre Eiker og Drammen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags