Vet du hva du skal stemme til høsten? Valgets kval er snart over oss, og avisene og partiene prøver å guide oss med pamfletter og valgomater. Men vent nå litt. Er det ikke noen ting valgomatene absolutt ikke klarer å ta høyde for? Er det ikke ofte du sitter med en vond følelse etter de 70 spørsmålene om forsvar og barnehage og vekting?

Finnes det ikke en bedre måte? Jo, det finnes mange som føler som deg.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Leter du etter en ny strategi? Finn din velgertype her:

Partikaninen: Du stemmer på et parti. Dette partiet har du bestemt deg for og du ombestemmer deg ikke. Selv om du er uenig med sentrale poenger. Du har Senterpartiet i blodet. Du ble Frp-er da Hagen var i Holmgang og har ikke sett deg tilbake siden. Det var en sykt kjekk kar i Sosialistisk Ungdom den gangen. Eller så har man alltid stemt Arbeiderpartiet i din familie. Hvorfor bytte nå?



Enkeltsaka:
Du har valgt deg saka. Selve SAKA, og denne saka overkjører alle andre hensyn. Du er muligens enig med KrF eller SV i alle andre hensyn, men du er så for eller mot fri abort og føler så sterkt for det at du stemmer uten å tvile et sekund. Og dette er din demokratiske rett. Det spiller ingen rolle om det er en stort sett tapt sak, som likekjønnet ekteskap eller EØS. Du brenner for dette.

Fanstemmen: Det norske systemet er at vi stemmer på en partiliste der partiene stiller med en rekke mennesker og fler av de kan komme inn, og mange av de kan falle under partipisken. Du har liksom ikke din egen representant som du har i land med enmannskretser. Dette er ikke et problem for deg. Rødt stiller med en listetopp som du har ekstrem sans for pga. hans retoriske evner i lokalavisa, og dessuten er han så jovvial på stand. Han var god i fotball på 70-tallet og.

Den taktiske:
En stemme til venstre er en stemme til stort sett noen av de andre partiene. Du leser deg opp på spillteori og riktig gremmes av at Arbeiderpartiet ser ut til å fri til Senterpartiet, for du vil gjerne ha den ene men ikke den andre. Så du stemmer Høyre. De bønda skal ikke ha en sjanse hos deg. Resultatet er muligens KrF på vippen. Hvem vet. Spillteori er ikke egentlig ditt felt.

Antipatien: Du misliker folk generelt og politikere spesielt og husker hva folk stemte da de var lokalpolitikere og hva hun ene sa i avisa den gangen. Her er det bare å sammenligne listene og finne lista med flest folk du ikke misliker. Dette blir antakelig MDG eller De Kristne, siden de har flest folk du aldri har hørt om.

Den nyanserte neseklypa: Den nyanserte neseklypa er altfor interessert i politikk til å faktisk like noen av partiene. Du misliker at Høyre er et borgerlig parti som bruker masse penger, du misliker Krfs symbolpolitikk, du misliker alle partienes hestehandler, og har minst en sak hver av partiene fremmer eller står for byr deg mot fordi du føler du kan mer om sakskomplekset enn den lettvinte retorikken presenterer. Du er fremdeles forpliktet til å avgi stemme fordi du pleier si at folk ikke har lov å klage om de ikke gikk til urnene. Så du finner partiet du er minst uenig i og holder deg for nesa mens du stemmer.

Personstemmen: Du bryr deg mest om hvem folk er. Det er ikke at du er særlig fan av noen av kandidatene, men du velger lista som har to kvinner fra det private næringsliv med LGBT-bakgrunn fordi du synes skatt best håndteres av lesbiske med ledererfaring. Eller stemmer på dem som har en ingeniør på toppen av lista fordi du mener det er for lite teknisk kompetanse hos dem som skal stemme over nasjonal transportplan.

Protest-stemmen: Alle partiene er noen duster, inkludert det som sist splittet seg fra et av fløypartiene. Din stemme går til den judeiske folkefronten fordi de ikke kan vinne og det viser finger'n til de etablerte partiene. Så kan de ha det så godt.

Protest-stemmen 2: Du går inn i valglokalet og velger en tilfeldig liste. På den tegner du et stort kjønnsorgan, før du fyller konvolutten med glitter og leverer.

Du har gjort din borgerplikt.

Gratulerer!

LES DE SISTE LØRDAGSSPALTISTENE HER:

Alisa Daic:
Mitt land, ditt land, vårt land

Kristin Oudmayer: Sommer med klump i magen

Jan Ovind: Klatret du inn vinduet på Hawk?

Sven Ove Bakke: Elveblest

Kristoffer Arnesen: Et brunt gufs fra 3050