Husk på hverandre i mørketiden

Foto:

Av
DEL

LeserbrevIkke steng deg inne. Slipp meg inn. Husk på hverandre i mørketiden. Mange faller ned i kjelleren i perioder. Vi må hjelpe hverandre opp igjen. Når hodet fylles opp med depressive tanker, da er det lett å bli værende på nederste trappetrinn. Gi meg hånda di, vi kan gå sammen. Vi starter her nede i kjelleren. Pust. Vi går et steg av gangen. Vi trenger ikke løpe til øverste trappetrinn. Ta deg god tid. Jeg lytter. Hei, se ned. Vi har allerede kommet oss oppover. Vi ser øverste etasjen. Høyt der oppe. Du skal komme deg dit igjen. Ingen ønsker å forbli i den mørke kjelleren. Du kommer deg opp derfra gang på gang. Du er sterk. Jeg håper at noen forteller deg hvor sterk du egentlig er.

Det er tungt å være alene. Du er ikke alene. Du føler deg liten og alene i denne store verden. Kan noen høre at du roper ? Ropet om hjelp kommer ut som et lite sukk, og der stopper du. Når spurte noen deg sist om hvordan du har det ? For hvordan har du det, egentlig ?

Vi trenger en som lytter. Jeg trenger en som tar seg tid til å virkelig høre. Jeg er dessverre bekymret for at de gode samtalene uteblir, nå som vi skal kommunisere gjennom skjermer. Jeg kan skrive at jeg har det bra, og legge ved et smilefjes. Du aner ikke hvordan jeg egentlig har det. Du skriver "klem" i meldingene, men jeg savner klemmen. Jeg trenger den klemmen. Vi trenger nærheten.

Jeg håper at du tar til deg ordene : Du er sterk, og jeg vet at du klarer å gå opp hele trappa.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags