Jeg er for tiden, rett som det er, på do i Japan. Hyppigheten skyldes nok en kombinasjon av min fascinasjon for den nasjonale hvitvinen sake, og øl. Vi bor nå på et middels bra hotell i Kyoto. Det er tidlig på rundreisen så jeg vet ikke om doen på vårt hotell er middels for hoteller i Japan, men den er i hvert fall ikke middels for hoteller i Norge.

Doen jeg for tiden frekventerer har valg som: Blower (føn), Bidet (anal spyling), økt eller redusert styrke på de foran nevnte, Nozzle cleaning (det vet jeg ikke hva er, og har ikke turt å prøve), og til sist Seat temp. – opp og ned.

Den sist nevnte funksjonen (seat temp.) er veldig behagelig, og særdeles lett å venne seg til. Hvorfor har vi ikke den funksjonen på doene våre i Norge? Vi har billig strøm i massevis (i forhold til Japan), og det er jo særdeles behagelig, nesten til det seksuelle, å sette seg på et oppvarmet dosete.

Når jeg nå skriver neste kapittel, har jeg høstet mer do-erfaring.

Etter en uke i Japan har jeg enda ikke frekventert en eneste så enkel do som det vi alle har hjemme i furet værbitt. Vi har nå oppholdt oss noen dager i Hakone-distriktet. Det er landsbygda i forhold til Kyoto, men do-messig fortsatt futuristisk i forhold til Norge. I dag ankom vi, med superhurtigtoget Shinkansen, bydelen Shibuya i Tokyo. Vi holder fortsatt middels nivå på spise- og overnattingssteder, og inntok lunsj på en helt grei sushibar.

Da jeg åpnet døren til etablissementets dofasiliteter åpnet faktisk dolokket seg automatisk, samtidig som doringen senket seg. I doskåla tentes et blått – jeg vil kalle det et diskolys – samtidig som det ble avspilt en melodi som trolig hadde til hensikt å skjule eventuelle lyder man kan tenkes å forårsake når man setter seg på do.

I samtaler senere på kvelden, med lokale hipstere i Shibuya, har jeg blitt fortalt at hvis du bærer på deg den siste utgaven av elektroniske pass, så vil japanske toalett avspille ditt lands nasjonalsang mens du gjør ditt fornødne. Jeg tenker at norske do-leverandørene rett og slett sover i timen. Hvorfor skal vi nordmenn behøve å avfinne oss med iskalde doseter og uhygieniske metoder for å tørke oss bak?

Denne lille reiseskildringen er altså ment for å stimulere nordmenns do-komfort/hygiene, og samtidig bedre inntjeningen for landets, tungt sovende, rørleggere.

LES OGSÅ: – Typiske skader er flekker, brente hull og stoff som blir revet på spisse kanter