Alle kulturer har ritualer i forhold til døden. Allehelgensdag er etter hvert blitt en dag hvor vi minnes våre døde. Mange tenner lys på gravene. Allehelgensdag feires første søndag i november.

Når en møter døden, kan en få mange tanker. Hva skjer med oss når vi dør? Hva skjer med oss egentlig? Vi vet det ikke. Det er en usikkerhet vi alle må leve med, enten vi tror på et liv etter dette, eller vi ikke tror. Vi er felles om dette at ingen av oss vet.

Det er mange spørsmål som kan melde seg: Finnes det et liv etter dette? Hvis det finnes, kommer vi til Gud med en gang? Er det et mellomstadium hvor vi sover eller er helt borte? Blir vi reinkarnert så vi får flere liv her på jorden? Blir vi delt i to grupper, noen til det som kalles himmel og noen til helvete? Hva er i så fall kriteriet for å komme til himmelen? Er det våre gjerninger? Er det vår tro? Som sagt, ingen av oss vet. Selv tror jeg at vi, når vi kommer over på den andre siden, får se at vi alle har tatt feil. Vi får se at ingen av oss hadde forutsetning til å skjønne hva som er på den andre siden av dette livet.

Innen hver religion er det også mulig å tro forskjellig. Blant kristne er det f.eks. noen som tror på himmel og helvete, og noen som tror at vi alle kommer til Gud, også ateister. Noen kristne tror også på reinkarnasjon.

Noen religioner har flere markeringer det første året etter dødsfallet. Allehelgensdagen kan sees på som en erstatning for disse mange dagene. Mange lever med savnet etter den døde resten av livet. Den akutte sorgen blir kanskje lettere å leve med etter som årene går. Men savnet kan øke. Da kjennes det godt å ha i alle fall en dag i året hvor det er helt vanlig å gå på graven og tenne lys. Mange ser på det som en liten brikke i det vi kaller sorgarbeid.

I kirkene er det gudstjeneste hvor vi tenner lys for de som er døde det siste året. Det synges salmer om liv og død, og en lytter til musikk og andre uttrykk.

Det er livgivende å sørge. Da prinsesse Diana døde, ble det hevdet at depresjonene i det engelske folk ble halvert. Folk kunne sørge ut sine egne sorger i møte med tapet over deres kjære Diana. Det heter at sorg kan aktivere annen sorg. Det betyr at møtet med sorg kan få gammel sorg til å blomstre, særlig sorg som ikke har fått den oppmerksomheten som er helbredende.

Allehelgensdag kan hjelpe oss til å sørge, til å minnes de som har gått foran. Allehelgensdag kan hjelpe oss å tenke våre ulike tanker om døden. Siden ingen av oss vet hva som skjer med oss etter døden, er den ene tanken like legitim som den andre. Det viktige er å tro det vi til enhver tid trenger å tro.

Det sies ofte at en kultur viser sin humanistiske holdning i hvilken forståelse den har for sørgende mennesker og deres behov.