Islamsk Råd Norge er brua som kollapset før den ble bygget opp

NIKAB HINDRER SAMSPILL: «Uten samspill er kommunikasjonen død», skriver Alisa Daic om nikab-debatten og Islamsk Råd Norge. 

NIKAB HINDRER SAMSPILL: «Uten samspill er kommunikasjonen død», skriver Alisa Daic om nikab-debatten og Islamsk Råd Norge.  Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerNikab-saken har rystet den offentlige debatten i Norge da Leyla Hasic ble ansatt som administrasjonskonsulent i Islamsk Råd Norge (IRN). Tirsdag ble det klart at det bosniske Islamske Fellesskap i Norge bryter med IRN. I en pressemelding fra islamske organisasjoner angående utviklingen i Islamsk Råd Norge, der det bosniske fellesskapet også har skrevet under, står det blant annet: «Vi ser på utviklingen i IRN som alvorlig. Det har i lang tid hersket usikkerhet rundt IRN sin retning, noe som har kommet klart fram i media ved flere anledninger uten at situasjonen har forbedret seg. Den siste ansettelsen i disse turbulente tider er enda et eksempel på lite gjennomtenkte avgjørelser.» 

Ut ifra mitt perspektiv og min oppfatning av verden, kan alle gå kledd som de vil. Norge er et fritt land og alle kan gjøre det de vil. Men gjør de det? Gjør dere det? Gjør jeg det?

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Poenget mitt er at den som skal være brubygger må kunne respektere kulturen og meningene til dem man ønsker å bygge bru med. For nordmenn flest er nikab et tegn på at man ikke ønsker kommunikasjon.  

Den danske filosofen og forfatteren Søren Kirkegård har sagt: «Kommunikasjon er for samspill det som pusten er for å leve». Her fanger vi opp et nøkkelord – samspill, og det er der vi har svaret. Uten samspill er kommunikasjonen død. Du kan ikke tvinge noen til å kommunisere med deg! 

Du kan ikke ha noe samspill med andre hvis du provoserer eller om du på en eller annen måte gir uttrykk for at du ikke bryr deg om hva andre sier eller står for. Du kan ikke ignorere enorme bølger av kommentarer fra nordmenn på sosiale medier og vente på at stormen går over.

Da sager du i så fall over den greinen du selv sitter på! 

Ikke du, som Norge for en stund siden åpnet armene sine for. Ikke du, som har funnet tilflukt i det lille Norge som jeg er blitt så glad i. Du er ikke mindre muslim, mindre bosnisk eller hvor du måtte komme fra, hvis du henger opp et hjerte i vinduet til jul som et symbol på solidaritet og respekt for landet barna dine er født og oppvokst i. 

Jeg husker at jeg gråt da jeg så 17. mai-toget for første gang.

Det minnet meg om tidligere Jugoslavia og feiringen av nasjonaldagen vår før den grusomme krigen på 90-tallet. Da var vi alle jugoslaver. Religion var noe som måtte holdes strengt privat for at andre ikke skulle føle seg ukomfortable. Den tiden ble tatt av vinden, en vind som igjen brakte mannen min, og deretter meg, hit til Norge. Landet som minner meg om hjemlandet mitt fra de gamle gode dagene.  

Og det er her jeg hører til nå. Det er her jeg gleder meg til 17. mai, id og jul, sammen med familien min, mens jeg samtidig gjemmer dypt i mitt hjerte; religionen min og hjemlandet mitt. Dypt nok, for at jeg kan føle meg både bosnisk og norsk, uten at jeg provoserer noen eller noe som helst.

NOEN AKTUELLE NYHETSSAKER FRA DT.NO:

* Drammen er et lite stykke himmelrike

* Innvandrer-kritikere vil demonstrere i Drammen

* – Drammensere er ikke selvhøytidelige

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags