Jeg er bekymret for den økende hatkriminaliteten mot muslimer

Mahira Karim er student fra Drammen og Lier og skriver jevnlig i Drammens Tidende. Mahira Karim ble kåret til Årets samfunnsdebattant i DT i 2016.

Mahira Karim er student fra Drammen og Lier og skriver jevnlig i Drammens Tidende. Mahira Karim ble kåret til Årets samfunnsdebattant i DT i 2016. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerHistorikeren Bjørn Olav Utvik skriver i sin bok Islamismen et viktig regnestykke. Han gjør dette for å illustrere det offentlige rom som i stor grad er preget av farlige likhetstegn. Dette er likhetstegn som skaper frykt på mikro nivå mellom sivile, og utfordrer internasjonal politikk på makronivå. Utviks regnestykke lyder slik:

En muslim=en islamist=fundamentalist=en terrorist.

Dette regnestykket er i dag brukt av mange som trekker linjer mellom muslimske borgere og terrorister som sitter med ansvar for inhumane angrep på menneskeliv. Dessverre er disse likhetstegnene inspirert av frykt og konstruert av uvitenhet og islamofobi.

Frykten virker å ha tatt over for fornuften og uskyldige borgere med muslimsk bakgrunn er utsatt for diskriminering, hets og overgrep.

En muslim=en islamist=en fundamentalist=en terrorist

Dette er spesielt synlig i etterkant av et terrorangrep. Et eksempel på dette er i ettertid av terrorangrepet i Manchester der lokalpolitiet fikk meldinger om angrep på moskeer, rasistisk graffiti og verbal utskjelling. Også på sosiale medier strømmer det av hatkommentarer rettet mot muslimer og immigranter med referanse til terrorgrupper og terrorangrep.

Et annet eksempel er min egen norsk-pakistanske venninne som ble overfalt på Narvesen i Oslo like etter bombeangrepet 22 juli 2011 før det ble offentliggjøring hvem gjerningsmannen var.

Søndag fjerde juni gikk sju uskyldige liv tapt og omtrent 50 ble skadet under terrorangrepet i London. En varebil ble brukt av gjerningsmennene til å kjøre på en rekke mennesker langs London Bridge etterfulgt av knivstikking av tilfeldige i Borough Market. Dette er én av mange terrorangrep som har rystet Europeere de siste årene. Dette er også én av mange grunner til den store økningen av hatkriminalitet mot muslimer.

En rapport fra Counsil on American-Islamic Relations (CAIR) viser at hatkriminalitet rettet mot muslimer har økt med 65 % mellom 2014 og 2016 i USA.

Funnene fra CAIR samstemmer med forskning gjort ved California State University som opplyser at 196 hendelser inspirert av hat var rettet mot muslimer i USA i 2015, en økning på 78 prosent fra året før. Den britiske nettavisen Independent skriver at disse tallene er i etterkant blitt bekreftet av FBIs egen data. På grunn av disse likhetstegnene, slik Utvik illustrerer det, ser vi betydelig økning i hatkriminalitet mot muslimer. Flere bryter loven og påfører skade på andre, både fysisk og verbalt, på grunn av deres religion og etnisitet.

Dette bekrefter at Utviks regnestykke er preget av en farlig sannhet, nettopp at folk trekker linjer mellom muslimer og terrorister.

Mørketall

I Norge oppleves det også stadig hatkriminalitet mot det muslimske samfunnet. Blant annet har det vært hendelser hvor grisehoder er blitt kastet utenfor eller i moskeer. Trakassering i form av verbal utskjelling, støtende retorikk og dominerende hatkommentarer på sosiale medier har økt.

I rapporten «Anmeldt hatkriminalitet i 2015» fra Oslo politidistrikt står det følgende: « ... tallene for religiøst motivert hatkriminalitet berører, med få unntak, Islam». I 2015 ble det registrert 32 anmeldte forhold av hatkriminalitet rettet mot muslimer. I fjor var tallet nede på 19 anmeldte forhold.

Det er viktig å merke seg at rapporten omhandler kun anmeldt hatkriminalitet og ikke det faktiske omfanget av hatkriminalitet i Oslo. Politiet mener at det er stor sannsynlighet for at det er store mørketall. Dessuten registrer ikke politiet hatmotiv selv i sakene som er anmeldt. Dette genererer en farlig trend, (1) at folk ikke anmelder hatkriminalitet og (2) politiet svikter med å anerkjenne hatmotiv i saker som først blir anmeldt.

Det er fare for at hatkriminalitet øker mer enn det allerede har gjort. Og det gjør det ikke enklere at selv president Trump og hans administrasjon bruker en retorikk som skaper mer hat og frykt hos sin egen befolkning.

USAs rolle som verdens hegemonimakt gjør at det også påføres skade utenfor egne landegrenser. Det hjelper neppe at enkelte statsledere ønsker stopp i migrasjon av enkelte folkegrupper på grunn av fremmedfrykt.

Muslimske ekstremister har noe med Islam å gjøre

I slike tider er det viktig å huske at terrorisme ikke tilhører noen religion og at vi må lære å se forskjell på terrorister og muslimer. Dette betyr dermed ikke at terror utført av islamister ikke har noe med Islam å gjøre. Muslimske ekstremister bruker utsagn fra Koranen for å legitimere sin inhumane oppførsel. Det er derfor enda viktigere å skille mellom religionen Islam og den politiske ideologien Islamismen.

Følgere av ideologien er dessverre villig til å bruke vold for å oppnå sine politiske mål.

Ifølge FN er det et veldig lite mindretall av muslimsk befolkning som kan kalles for islamister. Nettopp fordi majoriteten av muslimer selv fordømmer vold som utføres i Islams navn. Terrorisme må bekjempes, muslimske ekstremister må bekjempes.

Dette betyr umiddelbart ikke at muslimske borgere og Islam som religion faller under samme kategori. Dette er viktig å huske. 

« ... ikke noe dem muslimer mot oss fra vesten»

Hatkriminalitet viser en økende trend. Det er nå viktig at vi holder sammen. For hvert liv som går tapt under et terrorangrep må vi alle, uavhengig av religion og etnisitet, komme hverandre nærmere. Terrorisme er ikke en krig mellom muslimske borgere og resten av befolkningen.

Terrorisme og terrorister er våre felles fiender, uavhengig av om det er utført av muslimske ekstremister eller høyreekstremister. 

Det er viktig å sette ord på at det ikke er noe dem muslimer mot oss fra vesten.Men heller det atdet er oss mennesker mot de udyrene. For jeg er selv en muslim, men jeg er ingen terrorist. Utviks regnestykke er viktig å anerkjenne for å ta hatkriminalitet og islamofobien på alvor. Regnestykket er også viktig å anerkjenne for at vi skal kunne jobbe sammen for å skille mellom muslimske borgere og muslimske ekstremister.

Vi må jobbe sammen for å endre på disse likhetstegnene. Frykt og vold er terroristenes sterkest våpen. Derfor er det viktig at vi på bakkenivå svarer med kjærlighet og tålmodighet. For en muslim er ikke lik en terrorist, og vi kan ha godt av å menneskeliggjøre hverandre.

LES OGSÅ: Klubben er sjefen. Basta.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags