Religion og religionsutøvelse er en privatsak

SVARER: Venstres Asgeir Osnes svarer her Frps Kristin Gjerde om kristendommens plass i norsk skole.

SVARER: Venstres Asgeir Osnes svarer her Frps Kristin Gjerde om kristendommens plass i norsk skole.

Av
DEL

MeningerKristin Gjerde fra Frp har 11. april et innlegg i Drammens Tidende der hun forsvarer at kristendommen skal være den dominerende religionen i skolen, og som også skal ha monopol på gudstjenester og religiøse oppsetninger i skolen. Argumentasjonen er velkjent, men mangler tanker om hva som er skolens oppgaver og hva som tilhører den private sfære.

Religion er en privatsak. Det er vi som enkeltindivider som søker og finner den religionen eller livssynet som passer oss best, og som vi føler gjør oss til betre mennesker. Dypdykk ned i religionene er det derfor vi selv som må foreta.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Alle verdens religioner er i dag representert blant elevene i skolen. Det er ikke skolens oppgave å prioritere en religion og fortelle eleven at den religionen er viktigere enn andre. Det blir nemlig budskapet når mesteparten av religionsundervisninga skal være om kristendom, og at eleven må være med på kristen forkynning slik som en gudstjeneste.

Skolen sin oppgave er, i tillegg til ferdigheter innen basisfag, å gi eleven dannelse, toleranse og samfunnsforståelse, slik at de blir gode borgere i samfunnet når de blir voksne.

Et av de viktigste temaene i den sammenheng er religion og livssyn. Alle har et forhold og standpunkt til religion. Enten har man valgt seg en religion og har en tro, eller så har man kommet fram til at man ikke er religiøs. Slik RLE-faget var, med lik mengde undervisning om alle religioner og livssyn, ga man elevene god innsikt i alle religioner og livssyn. Det ga elevene en like god forståelse for livssynsvalget til alle som de noensinne kommer til å møte, enten det er venner, kolleger, familie eller andre. Slik sett var RLE-faget et mye bedre fag enn det KRLE-faget er.

Gjerde argumenterer med at det norske samfunn er basert på den kristne tro og at vi lever med en kristen kulturarv. Hva nå enn det skulle bety.

Norges grunnlov og også samfunnet er i hovedsak basert på opplysningstidens filosofi, med rettigheter som ytrings- og trosfrihet. Kristendommen har riktig nok spilt en rolle i samfunnsbyggingen i Norge, både i tankegods og rettssystem. Men det som vi i dag kan se på som et felles tankegods og verdigrunnlag, er et sekulært sett med meninger og tanker. Man må ikke være kristen for å være en del av det vi kan kalle en felles samfunnsmessig moral. Kulturarven er et felleseie i dagens samfunn. Kristendommens historiske påvirkning på det norske samfunnet, blir ikke videreformidlet til elevene gjennom religionsundervisning og forkynnelse. Det er et tema som faller inn i historie- og samfunnsfagundervisningen.

Hvordan kristendommen har påvirket Norge, blir derfor ikke et tema når man skal diskutere innholdet i religionsundervisningen i skolen.

Gjerde påstår videre at det er inkludering og toleranse når man tvinger muslimske elever til å sitte i kirken og høre på kristelig forkynning og kristnes tro på hva som skjedde i påsken for 2000 år siden. Det er et underlig syn på toleranse og inkludering. Skulle slikt være inkludering og toleranse, måtte man tatt med elevene på hele runden. Man måtte gå i blant annet moskeer, synagoger, buddhistiske og hinduistiske templer.

Religionsutøvelse og grundige studier i religion, er noe som er vår rett som enkeltindivid å ha uten politisk og offentlig overstyring.

Det offentlige, gjennom skolen, må ha som oppgave å fremme kunnskap om og toleranse ovenfor alle religioner.

Da kan man ikke prioritere en religion som viktigere enn andre.

NOEN AKTUELLE NYHETSSAKER FRA DT. NO:

* Forbitrede fagforeningsmedlemmer ut mot Arbeiderpartiet

* Selv meglere er overrasket over hvor boligprisene stiger mest

* Han er NRKs nye redaktør i Buskerud

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags