«Historiske togreiser» tiltrekker seg flere tusen reisende som ønsker å oppleve jernbanen slik den var i gamle dager. Hvite duker, staselige salongvogner bygget i teak – en følelse av jernbanen slik den var. I Buskerud og Vestfold har vi nye, fine tog. Likevel er det en «historisk togreise» når man pendler til jobb.

Traseen er fra 1881. Signalanlegget er fra 1956. Kontaktledningsanlegget erstattet damplokomotivene i 1957. Skinnene er fra 70- og 80-tallet. Å ta en kulinarisk-historisk togreise er hyggelig. Å ta en pendler-historisk togreise fra Vestfold gjennom Drammen til Oslo er ikke like stemningsfullt.

LES OGSÅ: Si meg, eier du hele veien?

Gjennom økt satsing på jernbanen vest for Oslo kan regionen vår styrke sin attraktivitet og konkurransekraft. Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) er ikke ambisiøst nok; pendlere og næringsliv i Buskerud og Vestfold fortjener et pålitelig og effektivt togtilbud gjennom utbygging av dobbeltspor i Inter City-triangelet, hele veien gjennom Drammen, Kobbervikdalen, Vestfold og ned til Grenland.

Byutvikling

Flere norske byer står overfor store utfordringer grunnet befolkningsvekst og derigjennom fortetting. Drammen og områdene rundt er en av dem. Et smidig og smart transportsystem er nødvendig for å sikre at byer som Drammen kan håndtere den ventede trafikkveksten.

Det må legges til rette for utbygging av enkel og rask kollektivtransport til nye utbyggingsområder. Når nye utbyggingsprosjekter igangsettes bør de såframt mulig legges til kollektivknutepunkter.

Næringsliv

Samferdsel er stadig viktigere for konkurranseevnen vår. I en verden der norske bedrifter møter tøff internasjonal konkurranse, er vilkårene de tar med seg hjemmefra av stadig større betydning. Tilgang på folk, informasjon, innsatsfaktorer og varefrakt – gjennom effektiv og sømløs samferdsel – er et helt vesentlig konkurransevilkår. Norske bedrifter har et dårligere transporttilbud enn mange av våre handelspartnere.

Avstandsulempene til markedene må ned gjennom satsing i ny infrastruktur og nye intermodale knutepunkt, som Drammen Havn. Spesielt viktig er det å styrke transport på bane og sjø.

LES OGSÅ: Ønsker FrP høyere bomsatser og lengre levetid for bommer?

I tillegg til å bygge nytt er det viktig å ta vare på den infrastrukturen man allerede har. På dette området er regjeringen godt i gang, og vi ser nå – for første gang på flere tiår – at vedlikeholdsetterslepet på jernbanen går nedover.

Klima og nullutslipp

De globale miljø- og klimautfordringene krever lokal innsats, også fra transportnæringen. Så langt det er mulig bør man legge opp til at den landbaserte transportsektoren er utslippsfri innen 2040. Det betyr at mye gods skal over på bane. Men det betyr også at samfunnet må investere i veier til fremtidig, miljøvennlig veitransport.

Norge trenger en infrastruktur som er tilpasset fremtidens krav til sikkerhet, komfort, kvalitet, forutsigbarhet og tilgjengelighet.

LES OGSÅ: Bilbyen Drammen

Flere, bedre og tryggere veier knytter landet sammen, legger et bedre grunnlag for økonomisk vekst og gir livskraftige lokalsamfunn. Her må Buskerud og Vestfold stå sammen. En moderne og effektiv jernbane gjør toget mer attraktivt for næringsliv og reisende, og fører til redusert bilbruk. For å gi et bedre togtilbud, må særlig Inter City-strekningene rundt de store byene bygges ut, man må få flere dobbeltsporstrekninger, og utenfor pressområdene må man ha lange krysningsspor tilpasset godstrafikkens behov.

Flere av dagens dieseldrevne strekninger bør elektrifiseres, slik at kostnadene for næringen kan reduseres, og klimaavtrykket minskes.

LES OGSÅ: Avgifter fungerer ikke

Det er i dag vi bygger morgendagen. Det er vår oppgave å bygge et Norge som er robust også i tiden etter oljen. I 1881 fikk vi en topp moderne jernbane gjennom Buskerud og Vestfold. Etter 135 år er det på tide at vi på ny sikres transportårer både gjennom Buskerud, Vestfold og Norge ellers som kan ruste oss for de kommende 135 årene.

Enkeltsporet tilhører fortiden – fremtiden er dobbeltsporet.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Historieløst om 1. Mai

* En takk til Norge!

* Fylkesmannens blyant og Lier