Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg tok for noen dager siden et veldig vanskelig valg, da jeg meldte meg ut av Sande Arbeiderparti, dette etter en lengre tids vurdering av realismen, eller snarere mangel på realisme, i plattformen for sammenslåing med Holmestrand og Hof.
Etter snart 40 års medlemskap i partiet og mange tillitsverv, bl.a. to perioder som gruppeleder for Sande Ap, var det trist og tungt å måtte ta dette skrittet.
VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER
Jeg så på den manglende realismen i den politiske plattformen med Holmestrand-Hof som et alvorlig demokratisk problem. Velgerne hadde gitt sin tilslutning til plattformen og deres valg for ett år siden ble Holmestrand-Hof, et valg som jeg og de fleste i kommunestyret respekterte i det vi vedtok å slå oss sammen med disse kommunene. Når plattformen etter hvert vist seg ikke å holde vann ble mitt vanskelige valg å svikte det partiet som jeg var medlem av og stille meg, som jeg ser det, på innbyggernes side, innbyggere som hadde stemt på noe som viste seg ikke å være reelt.
Jeg skjønner jo likevel at mange som i folkeavstemning har gitt sin stemme til Holmestrand-Hof føler seg sviktet.
Det er heller ikke å forvente at mitt gamle parti skulle ha noen sympatier for min svikt i denne viktige saken, men i tillegg til en del pepper og motvind har jeg faktisk fått noen oppmuntringer også fra tidligere partifeller.
Men det aller hyggeligste er den fantastiske responsen dette er blitt møtt med av folk i Sande.
Det har jo virkelig kokt på sosiale medier, og mye har vært hyggelige oppmuntringer om at vi og jeg har gjort et klokt valg. Ja, både kjente og ukjente stopper meg på gata for å takke.
Uansett hvordan dette ender på fredagens kommunestyre vil jeg takke alle som har gitt meg slik fantastisk støtte i en stormfull tid. Det bidrar til å få meg til å tro at jeg har gjort det rette. Tusen takk!
LES OGSÅ: Tore O.: - Dette er Sandes avgjørelse, men de er hjertelig velkomne