Gående i skiløypene? – Jeg stiller som fredsmekler!

Foto:

Av
DEL

MeningerDiskusjonen har rast i DT, og sågar Dagsrevyen hev seg på. Hissige debatter om skiløyper, gående, hundetråkk og skøyting.  Ja hvem «eier» egentlig de snedekte stiene? Er skiløperne egenrådige? Bør de gående skjerpe seg? Ja dette skal du nå få løsningen på. Følg med!

Med herlig nysne kom også den årvisse debatten om hvem som vinterstid har rett til å ferdes i Drammensmarka.Nå er det kanskje høyst ulike synspunkter på hvor vidunderlig det er med store snemengder, for noen drammensere kan kanskje klare seg uten at sneen daler ned i bygatene og spesielt i egen oppkjørsel. Men utover i januar lavet sneen ned, og dermed dundret også skiløpere og gående sammen.

Det er kanskje ikke så rart det blir krig i verden – som vi ofte sier om litt uviktige ting – når tonen blir så skarp angående et tema som at gående ferdes i skiløyper og at noen visstnok ødelegger sporene når de skøyter. I tillegg kommer også uenigheter om preparering for såkalt skøyting, men det lar vi ligge. Men frykt intet, markaentusiaster, for jeg påtar meg å mekle i denne beinharde skiløypestriden, som noen nok kan trekke på smilebåndet av mens den er blodig alvor for andre.

Som den nye drammens-freds-løype-mekleren burde jeg kanskje be Staten komme på banen – for ikke å si «i løypa»? For Norge har jo tradisjonelt sett vært ivrig til å ville mekle i all verdens konflikter, ja jeg nevner i fleng Sri Lanka, Colombia, Israel/Palestina mm. Men hva med Drammensmarka? For hvor er nå egentlig stat og regjering når vi trenger dem som mest? Erna! Kong Harald! Men kanskje kunne vi – om ikke annet – kontakte gode, gamle fredsmeklere som Terje Rød-Larsen eller Jan Egeland?  Vel, vi lar det ligge, for jeg tar selv saken og skal mekle etter beste evne.

Les også: Skiløyper i Drammensmarka

For en tid siden var det en som hengte opp en plakat i Hamborgstrømskogen med tekst om høflighet og det å hilse på hverandre i marka.  Så la oss basere vårt nye markareglement på dette oppslaget, for jeg tror sannelig min skilue (hatt?) at vi kommer ganske langt med helt vanlig dannelse for å unngå konflikter i løypene.

Min oppfatning er nemlig at det med litt smidighet burde være fullt mulig at skiløpere og gående kan leve sammen i fred i Bragernesåsen og marka. For området innenfor Spiralen – har du smakt vaflene der, forresten? – er jo gigantisk, har plass til alle, og ligger forlokkende til med sine nå snedekkte stier og gangveier. Bare å ta for seg. Lykkes vi litt bedre med dette fredsforsøket, kan vi i vinter se for oss jovial og munter skistemning utenfor Spiralen.

Men hvem «eier» vinterstiene?

Min erfaring er jo at 99 av 100 gående legger stor vekt på å ikke tråkke i selve skisporet. Man går rett og slett mellom de to sporene og kan også sprette vekk fra stien hvis det skulle komme to skiløpere imot. Ikke noe problem.

Så er det hundene. Selv har jeg ikke noen Fido, men jeg synes det er fantastisk å se de firbente få kose seg i marka – enten de er med skiløpere eller gående. Men husk pose, da! Pluto er muligens ikke så intenst opptatt av å ikke tråkke i sporene, men har jo små labber som uansett ikke ødelegger mye. Dette lever vi godt med. Så kan jo hundeeiere sikkert være ekstra oppmerksomme etter snefall og preparering. Det ordner seg.

Kommunen legger innsats i å lage skispor, og takk for det. Men visse steder kunne man kanskje tilrettelegge også for gående, spesielt i områdene i selve åskanten? For det er vel ikke slik at tobente bør holde seg vekk fra hele åsen idet sneen kommer? Riktignok har vi fått den fenomenale Elvepromenaden, men innimellom er det jo artig for folk å se noen grantrær og slikt også.

Kanskje er det derfor en idé å definere et visst område som tydelig fellesområde; steder der både skiløpere og gående absolutt må kunne leve i fred – side om side? Det burde være mulig, for dette dreier seg bare om ørlite vanlig høflighet og smidighet. På vegne av alle etater og alle interessegrupper foreslår jeg derfor at området fra Kanonveien og nedover åssidene defineres som fredfullt fellesområde – fritt for alle stridigheter –, der det definitivt må kunne ferdes både folk og fe; folk på to … ben og folk på tre … ski. Jeg synes åskanten, inkludert Kanonveien, danner et veldig naturlig skille, og eldoradoet herfra og nedover mot byen er nok stort nok for de fleste til fots. Men hvis fotgjengerne forviller seg innenfor Kanonveien, klarer nok skifolket å tolerere det også.

På vegne av ordfører, formannskap, kommunestyre, hundeeiernes forening, helseministeren og Naturoppsynet har jeg satt opp noen høyst ukompliserte regler for fellesferdselen – ja jeg er kanskje ikke bedt om å gjøre det – sånn helt formelt, men jeg tror de støtter meg. Her er derfor fredsreglementet, som er gjeldende fra i morgen tidlig 07.00, og som vi alle må følge.
 

Reglement:

1. Vær litt grei og velvillig

2. Smil, og hils på alle

3. Godta at andre også er i skauen – enten de går på ski eller til fots

God tur!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags