Må vi akseptere å bli krenket hvis vi vil ha et demokrati med full ytringsfrihet?

Av
DEL

MeningerMå vi akseptere krenkelser? Det er et spørsmål jeg stiller meg når jeg sitter på mitt rektorkontor i Svelvik, en perle ved Drammensfjorden, der jeg ser ut av vinduet på de lekende, nysgjerrige, utforskende barna på første trinn. De er seks år, snart sju.

Det er en lovfestet nulltoleranse for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering (opplæringsloven § 9 A-3) på alle skolens arenaer og på skoleveien.

Alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer trivsel, helse og læring.

Samtidig tenker jeg på skolens oppdrag og elevenes fremtid.

  • De skal være yrkesaktive til ca. 2085.
  • De skal forberedes på et voksenliv vi vet lite om.
  • De skal løse utfordringer vi i dag ikke kjenner, i en verden vi ikke vet hvordan vil se ut.
  • De skal utvikle handlingskompetanse og verdier som gjør at verden skal bli et bedre sted.

Hilde Stavdal

Drammens Tidende ønsker flere fagfolk med i samfunnsdebatten. Derfor utfordrer vi regionens rektorer, som fremover vil bidra i debattspaltene i det vi har kalt rektor-spalten.

Denne uken skriver rektor for Tømmerås skole, Hilde Stavdal.

Et samfunnsoppdrag som er overveldende i en verden der de demokratiske verdiene utfordres, både i Norge og i verden. Hvordan skal skolen bidra til danning i en opplæring som skal fremme demokrati, samtidig som elevene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine? Fremtidens voksne skal i tillegg til å mestre livene sine, handle slik at de løser utfordringer som kloden og menneskeheten står overfor innenfor en demokratisk ramme.

Hvilke krav stiller dette til dagens skole? Finner vi svarene i den nye læreplanen – LK 20, i ny overordnet del – Verdier og prinsipper i grunnopplæringen – eller i de nye læreplanene for fagene?

For å finne svaret leser jeg først om hvilke kompetanse elevene skal oppnå; Elevene skal bli i stand til å mestre utfordringer og løse oppgaver i tillegg til å reflektere og tenke kritisk. Dette tolker jeg slik at elevene i tillegg til faglig kompetanse skal utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter slik at de mestrer livets utfordringer.

Å håndtere krenkelser tenker jeg er en del av livets utfordringer. Allerede for tretti år side la UNESCO fram en rapport om utdanning for det 21. århundre hvor de la vekt på fire former for læring: Lære å forstå, lære å gjøre, lære å leve sammen og lære å være.

Lære å leve og lære å være handler om utvikling av personlige egenskaper og evne til å leve og arbeide sammen i toleranse i dagens komplekse samfunn. Disse formene for læring finner jeg igjen i to av de tre tverrfaglige temaene i Ny overordnet del; Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap. Arbeid med demokratiforståelse handler om å gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet.

Ytringsfriheten er en kjerneverdi i et demokratisk samfunn, og i Store norske leksikon defineres den slik:

Ytringsfrihet er den frihet alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytringer eller handling og å velge å ytre seg eller la være. Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer. De siste kalles ofte informasjonsfrihet.

Ytringsfrihet er en gjensidig prosess: både å kunne ytre seg, men også å høre og ta imot det andre ytrer. Hvor går grensene mellom ytringsfrihet og krenkelser? Hvordan skal vi håndtere § 9-A´s bestemmelser rundt krenkelser? Må vi akseptere å bli krenket hvis vi vil ha et demokrati med full ytringsfrihet? Hvis svaret er JA, blir spørsmålet hvordan skal vi lære elever å håndtere medgang og motgang slik det står i tema Folkehelse og livsmestring.

Må vi lære elevene at med ytringsfrihet vil vi komme til å oppleve å bli krenket? Hvis svaret er ja, blir spørsmålet hvordan skal vi legge til rette slik at elevene får øve på å håndtere krenkelser? Også på skolen.

Skolen har en aktivitetsplikt i §9a, som inkluderer å lage planer som forplikter skolen til å iverksette tiltak. Dette er en svært viktig bestemmes som jeg tar på alvor. Hensikten med planen er at elever som opplever seg krenket skal ha et trygt og godt skolemiljø. Min erfaring er at når tiltakene i aktivitetsplanen også inkluderer å øve på å håndtere krenkelser, ikke godta krenkelser, lykkes vi oftere med å skape et godt skolemiljø.

Et skolemiljø der elevene håndtere både medgang og motgang og utvikler livsmestringsferdigheter som fremmer god psykisk og fysisk helse.

Livsmestring er ordet som brukes i Ny overordnet del. Hvorfor valgte man ikke livskompetanse? De aller fleste mennesker mestrer livene sine. Skal man møte alle livets utfordringer trenger man kompetanse – livskompetanse. Kompetanse til å møte krenkelser og andre utfordringer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags