Generasjon prestasjon

DET HANDLER OM Å BLI VURDERT: «Den norske skolen har utallige kompetansemål som pisker elevene fra en vurderingssituasjon til en annen før de har rukket å fordøye kunnskapene», skriver artikkelforfatteren. (Arkivtegning: Karl Gundersen)

DET HANDLER OM Å BLI VURDERT: «Den norske skolen har utallige kompetansemål som pisker elevene fra en vurderingssituasjon til en annen før de har rukket å fordøye kunnskapene», skriver artikkelforfatteren. (Arkivtegning: Karl Gundersen)

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den norske skolen har utallige kompetansemål som pisker elevene fra en vurderingssituasjon til en annen før de har rukket å fordøye kunnskapene. Det er ikke bare elever som sitter igjen med en følelse av at skolen ikke lenger handler om å lære, men om å bli vurdert.

Vurderingsjaget gjør at elever lengter tilbake til den tiden da det holdt å være flink i ett fag. Den gang var skolesystemet et annet, fordi arbeids- og samfunnslivet var et annet.

Kanskje har elevene besteforeldre, som etter lang og tro tjeneste i samme bedrift mottok en gullklokke etter femti år?

Slike historier utløser i dag overbærende latter, fordi det er skapt en aksept for et mer omskiftelig og fleksibelt arbeidsliv.

LES OGSÅ: Mot nye høyder

De med høy utdannelse på jakt etter karriere i det nye kunnskaps- og tjenesteytende samfunnet, ser på arbeidslivet mer som en spennende sportskonkurranse.

Utdanningsvalg og studieretninger planlegges i stigende grad ut fra avkastning og lønnsomhet. Middelklassefamilier begynner tidlig å investere i barnets humankapital – det være seg det å lære kinesisk i barnehagen – for å styrke avkommets konkurransefortrinn i det fremtidige rotteracet om jobb og status.

Elevene har et fag på skolen – historie – som kan gi innsikt i sammenhengene mellom samfunnsutviklingen og deres subjektive livsfølelse, og ønske om å få slippe å være en del av det norske skolesystemet.

Pussig nok er historiefaget utelatt når Ludvigsen-utvalget – som vurderer skolefagene opp mot krav til fremtidig kompetanse – teller opp fellesfagene i videregående opplæring.

LES OGSÅ: «Ja, de er så fattige som de sier ...»

Skyldes utelatelsen en glipp eller er den et symptom på følgende: Fremtidsperspektivet i utvalgsrapportene er at de neste 20–30 årene bare er en framskriving av gjeldende utviklingstrekk, som f.eks. «globalisering», «forbruksvekst», «nasjonal og global markedsøkonomi», «økt konkurransekraft», «teknologiske endringer»?

Er historiefaget ubevisst blitt utelatt, fordi konsensusen om at de siste tiårenes trender er hogget i stein – de er blitt en ny natur en bare må bøye seg for- ikke tillater kritisk historisk refleksjon?

Elevenes ønske om å vende tilbake til en tid der det holdt å kunne et fag godt er i strid med sentrale trekk ved samfunnsutviklingen. De økonomiske og teknologiske endringene skjer i et stadig raskere tempo, og krever derfor kontinuerlig omstilling og livslang læring.

I et arbeidsliv i hurtig endring er det dumt å lære et yrke som om få år ikke vil fins. Derfor setter Ludvigsen-utvalget «kompetanse i å lære» på dagsorden for å møte nye og skiftende innovasjonsbølger ingen kan forutse eller planlegge.

I takt med at fri flyt av varer, tjenester, kapital og folk over landegrensene svekker forhandlingsmakten til fagforeninger og skattegrunnlaget til velferdsstaten, framstår fremtiden som et eventyrlig sjansespill, der gründeren og entreprenøren er tiltenkt rollen som en moderne Espen Askeladd.

Den eneste forutsigbarheten politikerne tilsynelatende er opptatt av er stabile rammebetingelser for investorer, som nå skal sette i gang det grønne skiftet.

LES OGSÅ: Mobbing: Ta signalene på alvor!

Så kjære skoleelev, din opplevelse av vurderingspress og rastløst jag etter måloppnåelse er sannsynligvis bare en forsmak på ditt senere liv.

Hvis du greier å innforlive en arbeidsetikk som er orientert mot prestasjonsrettferdighet og konkurranse, så vil du kanskje komme til å være stolt av den detaljerte planleggingen for å forene familie og karriere, trass i farene for utmattelse og utbrenthet.

Men hva hvis du begynner å fortvile på vei til jobb i din nye elbil, og ikke finner trøst i visjonen om et lavutslippssamfunn?

Sannsynligvis oppsøker du psykolog for å lære å mestre stress, motgang og din egen fortvilelse, slik du lærte i timene om psykisk helse på skolen.

Dine besteforeldre hadde kanskje vendt seg mot Gud i visshet om at det finnes en rest av lidelse i livet som ikke kan forklares. Fortvilelsen hadde kanskje trigget andre i din slekt til å kaste et kritisk blikk på sin egen samtid, og til å engasjere seg for politisk og sosial forandring. Du ser derimot ut til å være dømt til å lykkes med deg selv nesten helt for deg selv.

MER DEBATT:

* Naturlig plass i marka

* Imponert over unge skribenter med meningers mot

* Viktig rolle i lokalsamfunnet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken