Sviende seleksjon

«...hvordan måles motivasjon blant mennesker, der alle (mest sannsynlig) vil påstå at de er motiverte og kvalifiserte?», spør William Boley Diseth fra Drammen.

«...hvordan måles motivasjon blant mennesker, der alle (mest sannsynlig) vil påstå at de er motiverte og kvalifiserte?», spør William Boley Diseth fra Drammen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDet er nylig løftet fram forslag om hvorvidt intervjuer, egne opptaksprøver og motivasjonsbrev også burde telle på en søknad til høyere utdanning. Det menes at dagens system er urettferdig i og med at søkermassen selekteres kun gjennom karakterer, og at dette ikke gir et tilstrekkelig bilde av personen som søker. Eksempelet som nevnes flere ganger er blant andre «en som skal bli lege burde også bli vurdert på sosiale egenskaper og personlighet». En slik ordning vil nødig føre til bedre kvalifiserte studenter og neppe være mer rettferdig.

En av de første utfordringene som dukker opp, er tanken på at en som faktisk har et høyere karaktersnitt blir utkonkurrert av en med et lavere sådan, fordi den andre scoret bedre på motivasjon, vist gjennom et intervju eller motivasjonsbrev.

LES OGSÅ: Utplassering i bedrift er viktig

Hva veier her tyngst som motivasjon: Å ha jobbet hardt gjennom hele videregående for å oppnå resultater, eller å skrive et brev der man sier at man er motivert? Det bør være liten tvil om at sistnevnte står sterkest. Kanskje har den med lavere karaktersnitt mest lyst til å gå studiet som begge har søkt, men dette blir et vagt grunnlag for å utkonkurrere en som rett og slett gjennom hardt arbeid har bevist evne og motivasjon til å oppnå resultater.

Videre er det verdt å se for seg hvordan slike intervjuer og motivasjonsbrev i det hele tatt skal kunne sette personer opp mot hverandre på en objektiv måte.

LES OGSÅ: Tidenes løft ble tidenes bløff

For hvordan måles motivasjon blant mennesker, der alle (mest sannsynlig) vil påstå at de er motiverte og kvalifiserte? Er det da evnen til å overbevise opptaksrådet, skriftlig eller muntlig, som vil bli den avgjørende faktoren? I tillegg kan det bli svært vanskelig å bestemme hvor mange karakterpoeng en slik overbevist motivasjon skal kunne utligne i en søknad. Det hele vil etter stor sannsynlighet baseres på subjektive oppfatninger gjort over et kort tidsrom, noe som for meg fremstår mer urettferdig enn dagens løsning.

Til slutt er det et interessant spørsmål om en slik løsning i det hele tatt ville fått ønsket effekt for de med lavere karakterer, men med mer «hevdet motivasjon».

LES OGSÅ: Kjære generasjon perfekt (og kanskje spesielt deres foreldre)

En del av forslagene som er fremmet er alternative opptaksprøver til hver enkelt skole, intervjuer og motivasjonsbrev. For meg er det vanskelig å se at de med høyere karakterer nødvendigvis skal score dårligere på slike arenaer, nettopp fordi de allerede har klart å prestere faglig på skolen tidligere. I en slik situasjon vil en ny ordning til og med kunne forsterke de beste søkernes posisjon ytterligere. Da kan en også se for seg hvor bortkastet bruk av ressurser det vil være å arrangere intervjuer og ekstraordinære opptaksprøver for en årlig søkermasse, som hos Samordnet Opptak er på over 120 000 søkere.

Vi må ikke glemme at når vi søker på en skole så bør vi vurderes etter hvordan vi takler å studere, deretter er det opp til studiene å kvalifisere oss til arbeid.

LES OGSÅ: Den fordømte perfeksjonismen

Tre år på videregående skole er den store testen. Bare gjennom hardt arbeid over tid, med gode resultater, kan en hevde sin rett til å stå foran en annen i køen for videre studier. Det nytter altså ikke å komme småfurten etterpå å tro at du fortjener å gå på et studieprogram mer enn en annen, fordi du mener at du har mest lyst og passer bedre til utdanningen.

Senere i arbeidslivet blir vi premiert for resultatene vi kan vise til, det kan vi like gjerne vende oss til først som sist.

FLERE MENINGER:

* Generasjon prestasjon

* Mer fokus på psykisk helse!

* Dillball
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags