Den høyrevridde krav-, kunnskaps- og samlebåndsskolen

"Jeg tror imidlertid ikke at stort fokus på prestasjon og ensretta kunnskapsformidling med tøffe krav vil gagne elevene våre", skriver lærer Lasse Haugen i denne kronikken.

"Jeg tror imidlertid ikke at stort fokus på prestasjon og ensretta kunnskapsformidling med tøffe krav vil gagne elevene våre", skriver lærer Lasse Haugen i denne kronikken.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I midten av august starter tusenvis av norske seksåringer i den norske skolen. Majoriteten av disse har gått i en barnehage hvor lek, nærhet og undersøkelse av mikrokosmos var dagligdags.

Hva er det som venter i skolen?

Er det rom for den enkelte? Er det plass til dem som elsker å kravle på bakken? Er det arenaer for de kreative og nyfikne? Kan skolen ta vare på dem som av og til trenger pauser fra krav og prestasjoner?

Innrammet av faglig sterke lærere?

Elever i den norske skolen struktureres i rådende former fra det øyeblikket de går inn skoleporten, og det lages strukturer for ulike fagopplegg og frilek. Barna lærer å sitte stille, vente, rekke opp hånden og vente på neste oppdrag som er striglet og i henhold til et fastlagt målmønster. Nå er det få lærere som vil argumentere mot at vi trenger mål, struktur og rutiner i skolen, men spørsmålet er om vi blir forvirret eller opplyst av ordbruken som sentrale myndigheter setter i system i sine strategidokumenter? Samtidig sier forskningen at læreren er den som har størst påvirkning på et barn/ungdom sitt læringsutbytte. Med andre ord, lærerstanden har makt til å forvalte skolehverdagens innhold og utbytte for brukeren.

Hva er det så dagens kunnskapsdepartement sier om hva lærere skal gi sine elever?

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Jo, de har blant annet sagt en del i strategidokumentet; «Lærerløftet. På lag for kunnskapsskolen» (2014). Torbjørn Røed Isaksen sier i innledningen i arbeidet med strategidokumentet at: «Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barn skal lære mer på skolen». Førstelektor i pedagogikk ved høgskolen i Sør-Øst Norge, Rakel Rhode Næss, har undersøkt dette dokumentet og samtidig sammenlignet ordbruken med lærerstudenters intensjoner med å bli lærer. Rhode Næss samlet inn studenttekster fra studenter i lærerutdanningen for å sammenligne språket og motivasjonen for læreryrket, opp mot regjeringens ambisjoner for yrket. I strategidokumentet er noen av de mest hyppig brukte ordene fag, krav og kunnskap.

Studentene er på sin side opptatt av begreper som moro, spennende og læringsglede, begreper vi ikke finner i strategidokumentet.

Elever på samlebåndet?

Som mangeårig lærer har jeg ingen vansker med å se viktigheten av å formidle akademisk struktur, rammer og krav. Spørsmålet er imidlertid hva den høyfrekvente benevnelsen av begrepene fag, krav, kunnskap og kompetanse på sikt vil gi oss. Jeg ser konturene av en stressende hverdag hvor elevene skal måles og veies nøye med tanke på å legge dem i en karakterbås. Jeg har en antakelse om de nevnte begrepene indirekte jager oss opp, putter elever i bokser, rammer inn og skaper elevkloninger som spyttes ut på samlebåndet. Et samlebånd som videre dropper elever i ulike kunnskapssekker hvor man på toppen snører igjen sekken.

Elevenes utfoldelsestrang hindres, og barn som trenger å jakte på mauren i mikrokosmos, blir møtt av skjemaer for hva som er målet for uteøkta. Disse målskjemaene settes i system allerede lavt nede i trinnene, og er enkelte steder på vei inn i barnehagen.

Det anses tendensiøst i å sette fag og ervervelse av kunnskap opp mot relasjonskompetanse, men konsekvensen av tung teori og mange krav kan gå på bekostning av lærer- elev relasjon. Handler ikke læreryrket om å skape relasjoner til et sett ulike typer av individer? Evnen til å skape gode, varige relasjoner med elevene må jo være betegnende for type lærere vi ønsker inn i skolen. Hvis vi i ytterste konsekvens skal sette opp svært gode relasjonelle ferdigheter mot det å være faglig sterk, så er ikke jeg i tvil om hvilke lærertype som vil passe inn i dagens og morgendagens skole.

Den relasjonssterke læreren møter og vil få mange treffpunkt med elever som sliter med selvfølelse og symptomer på stress. Da kan lærerstanden være så faglig sterk den bare vil!

Krav, kunnskap og stress!

Samfunnet utvikler seg i en rasende fart og enn kan formelig høre barn og ungdom rope «Se meg! Hør meg! Her er jeg!». Hvem skal se dem? De faglig sterke matematikerne? De språklig ekstravagante norsklærerne? Naturfaglæreren med all sin kjemi, fysikk og biologi? Eller, den relasjonssterke lagbyggeren, brubyggeren, tusenkunstneren, veilederen, lytteren, oppdrageren og faglig ganske sterke læreren?

Samfunnsutviklingen ser ut til å gå i retning mer stress og flere tidsklemmer. Ungdom beskrives i en rapport fra NOVA som mer hjemmekjær enn tidligere, men de rapporteres mer stresset.

Det meldes også om et økende antall jenter som anses å ha ervervet psykiske helseplager. I en undersøkelse fra Skaalvik og Federici (2015), er funnet at prestasjonspresset på elever i ungdomsskolen og i den videregående opplæringen er høyt. Forskerne mener i den sammenhengen at prestasjonspresset elevene opplever reflekterer signalene fra skolen og samfunnet. Skolen legger da en premiss på hva som har verdi, nemlig prestasjon. Psykologer kan også melde tilbake om elever som er styrt av ytre motivasjon for å få gode karakterer og anerkjennelse, og ikke nødvendigvis arbeider ut ifra en indre etablert driv.

Barn og ungdom skal møte krav og forventninger, men det er betimelig å spørre seg om dagens skolemodell skaper uforholdsmessig mye stress for elevene og barna våre.

Det er krav rundt karakterer, mote og det å skape seg sin egen identitet. Et skole- og barnehageverk som rammer inn i for stor grad, skaper ikke selvstendige, sterke individer som oppdager virkeligheten slik de oppfatter den. Et lærerløft bør legge opp til å skape trygge, relasjonssterke og faglig, godt kompetente veiledere. Morgendagens lærere skal sjonglere fagkunnskap samtidig som de skal se den enkelte elev.

Hvordan skal vi få til denne sjongleringen dersom lærere i kunnskapsdelingen i for stor grad skal målstyre og ramme inn elevene?

Det hele mennesket

Jeg er ikke motstander av rammer, mål, vurderingsforskrifter eller kunnskap, snarere tvert imot, men jeg ønsker meg et departement og en statsråd som kan la barn være barn litt lengre og ungdom få muligheten til å blomstre i takt med sin egen utvikling. Det er en kjensgjerning at det er relativt stort frafall i den videregående skolen og sammenhengen kan ha noe med utformingen av dagens skole å gjøre. Nå snakker regjeringen om tidlig innsats, og det er bra, men tidligere innsats bør vel da innbefatte ord som sterkere vektlegger begreper som moro, spennende og læringsglede.

Det bør derfor fra politisk hold komme tydelige direktiver som evner å koble lærerstudentenes indre motivasjon og den mangfoldige forskningsverdenen som beslutningstakerne støtter seg til.

Torbjørn Røe Isaksen har rett i at det er lagarbeid å bygge en god skole. Han har også rett i at det må tilrettelegges for videreutdanning av lærere og forbedring av institusjonene som skal utdanne lærerne. Jeg tror imidlertid ikke at stort fokus på prestasjon og ensretta kunnskapsformidling med tøffe krav vil gagne elevene våre. Våre fremtidige lærere skal rustes til å ta imot nyfikne 6 åringer, veilede en førpubertal femteklassing og skolere en 16 år gammel hormonbombe med varierende grad av selvfølelse. Da bør statsråden ikke bare legge til grunn krav, kunnskap og mål, men også ta høyde for «Det hele mennesket».

Vi trenger trygge, selvstendige og selvbærende individer på samlebåndet.

NOEN AKTUELLE NYHETSSAKER FRA DT. NO:

* Her er årets russeknuter

* Tar tak i mobbesituasjonen

* Drammen har studenter fra hele verden – hva synes de om byen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken