Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Er skolen blitt for feminin, spør Kjell Buene i et leserinnlegg denne uken. Diskusjonen rundt kjønnsforskjeller i skolen er veldig viktig, men Buenes idé om de nødvendige tiltakene er basert på en, etter min mening, feilaktig oppfatning om at skolen skal være et slags fengsel.
Jeg er sikker på at enhver elev kan skrive under på at bildet av videregående som en arena der ungdom ikke lærer fakta, men bare å «selv vurdere hva de oppfatter som viktig» bommer ganske kraftig. Vi har fortsatt ikke ristet av oss «skolen med spiseforstyrrelse» som Oscar fra Unge Høyre kalte den i september.
Dersom Buene ikke synes at studiespesialiserende inneholder nok oppgulp av fakta fra før er han velkommen tilbake i klasserommet for å prøve.
Å tilpasse skolen til eleven og ikke elevene til skolen, er det viktigste grepet vi kan ta for å få flere til å gjennomføre skolegangen. UngData-rapporten viser at stadig flere unge opplever psykiske helseplager, og psykisk helse er helt klart en nøkkelfaktor i å få flere til å gjennomføre videregående.
For meg er det viktig at skolen skal kunne tilpasses hver enkelt elev, både i valg av fag, læring og vurdering. Men å antyde at skolen ikke driver faktabasert opplæring i dag er rett og slett feil.
Det at man endelig går bort fra skolen som et verktøy for å presse fakta inn i hjernen på ungdommer, og over til en arena for læring om både fakta, diskusjon og mestring er uten tvil positivt. For Buene vil vel en slik utvikling bevege oss i retning av det han kaller en «videregående barnehage» der man lærer om «relasjoner og evnen til å respektere andre menneskers tanker og følelser».
Kobler vi dette sammen med den rystende tanken om at en god skole er en autoritær skole, med nulltoleranse for både det ene og det andre, begynner jeg virkelig å lure på hvor vi ender.
Når jeg ser på Buenes ideelle skole ser jeg ikke utvikling og forbedring, men en konsekvent holdning om at noen andre vet hva som er best for deg – med andre ord en rask vei mot diktatur, ufrihet og slutten på samfunnet slik vi kjenner det.
Buenes idé om skolen høres mer ut som et diktatur der elevene blir tvangsfôret med fakta i så stor grad at selv den mest talentfulle hjernevasker ville blitt imponert. For meg reflekterer det en misoppfatning av hvordan dagens videregående er, og at fortidens lærerdiktatorer er en modell å strekke seg etter.
Jeg sier ja til noe annet. Ja til diskusjon, tankefrihet og læringsfrihet. Til en framtidsretta skole tilpasset hver enkelt elev.
Det har klart at dagens skole har utfordringer, men de skal løses med framtidsoptimisme, ikke med nostalgi til spanskrøret.
