Norsk skole er syk. Den er underernært. Den mangler viktige vitaminer og mineraler. Den mangler rett og slett et variert kosthold. Det primære på menyen i dag er norsk og matematikk, og spesielt i det siste går det egentlig ikke noe særlig bedre. Det er ikke så veldig rart. Underernærte blir ofte både slappe og ukonsentrerte.

Frafallet i denne skolen er også stort, det er akkurat som halvparten av elevene visner i dette teoretiske badet.

Slik sett kan man si at norske politikere lider av spisevegring. De vil bare spise norsk og matematikk. Selv om vi har solid forskning som tilsier at dersom de spiste mer variert, så ville det hjelpe på matematikkforståelsen.

For underernærte elever betyr dagens skole at de ikke får viktig opplæring i fag som samfunnet trenger.

DU KAN FØLGE DEN LOKALE DEBATTEN PÅ FACEBOOK.

Verden i dag er full av kommunikasjon og historiefortelling i mange ulike former og medier. Verden av full av mekanikk og elektronikk. Den er full av praktiske gjøremål og estetiske virkemidler. Arbeidsmarkedet krever evne til samarbeid, kreativitet, utviklings- og omstillingsevne. Det får du verken av mer norsk eller mer matematikk.

Men tragedien er nyansert, slik tragedier ofte er. For alle de som trenger en annen vei inn i matematikken, de som trenger en praktisk eller visuell eller fysisk vei, er det i dag ingenting.

LES OGSÅ: De praktiske yrkene trenger mer plass og økt respekt

De får ikke den opplæring de trenger, de får bare vite at de ikke er gode nok. Hver eneste dag, gjennom ti år. Det er en tragedie, og det gjelder dessverre svært mange. Det er også rart at noen faktisk tror at dersom vi bare gir dem enda mer matte, så vil vi stoppe frafallet i norsk skole.

Den andre del av tragedien er for dem som faktisk har evner for teoretisk matematikk.

Denne gruppen trenger nettopp praktisk kompetanse for å blir enda bedre i matematikk. Skal du for eksempel inngå i et team som skal lage nye rør for oljeindustrien, er det ikke nok at du kan all verdens matematikk om viskositet og strekkfasthet, dersom du ikke også har en praktisk prosessorientert kompetanse og evne til å formidle. Eller hva med alle ingeniørene som ofte jobber nettopp i skjæringspunktet mellom det matematiske og det praktiske. Norsk oljeindustri hadde ikke blitt utviklet uten solid praktisk kompetanse. Morgendagens smarte byer blir ikke bygget på solid norsk diktanalyse. Du bygger ikke en oljerigg med formler alene. Og da har jeg ikke engang begynt på kulturnæringen som er blant våre største næringer, og som er stadig voksende.

Skal den norske skolen bli frisk, må den få næring fra mange hold. Skal vi tilby elevene det de trenger, må vi ha en god blanding av teorifag og praktiske og estetiske fag.

LES OGSÅ: Til dere som skal inn i mange av de viktigste yrkene for framtida

Det vil ikke bare fortelle den halvparten av elevene som er praktisk eller visuelt anlagt at de er gode nok og at det er bruk for dem i samfunnet. Vi vil i tillegg gi dem en kompetanse de faktisk trenger og en vei inn i språket og matematikken. I tillegg vil praktiske og estetiske fag hjelpe de som er teoretisk anlagt til å bli enda bedre.

Dette er ikke bare påstander. Det finnes solid nasjonal og internasjonal forskning som viser at elever som har drama og teaterfag i skolen blir bedre i både norsk og matematikk. I tillegg blir de mer kreative, mer sosiale, tryggere på seg selv og trives bedre på skolen.

LES OGSÅ: Vi skal ikke slite ut førsteklassingene første uken

Grunnskolen skal være en grunnutdannelse. Den skal lære oss mange språk, både matematiske og estetiske. Den skal forberede våre elever på et arbeidsmarked som ønsker kreative folk med god sosial kompetanse og kunnskap om prosesser og evne til innlevelse.

Det er lite som tilsier at du får det til gjennom økt satsing på matematikk og norsk alene. Det har vi prøvd. Det virker ikke. På tide å prøve noe annet.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* Upresist av Burner i burkinidebatten

* Vi må anerkjenne at foreldre oppdreg barn i ein religiøs tradisjon

* «Bompengepakken din stinker, Lise!»