Hva kan vi forvente av landets mediehus?

Av
DEL

MeningerFredag la regjeringen frem mediemeldingen «Mangfald og armlengds avstand», som mange i mediebransjen har ventet på.

I dag er forvaltningen av mediestøtte slik at alle ordningene ikke sees i sammenheng og mottagerne har lite forutsigbarhet. Nå endrer vi dette.

De økonomiske rammene fastsettes heretter hvert fjerde år, både for NRK og de som mottar direkte mediestøtte. Dette vil gi en helt annen forutsigbarhet enn i dag.

Vi etablerer også et uavhengig mediestøtteråd som forvalte de ulike støtteordningene. Slik sikrer vi en god og nødvendig armlengdes avstand fra politikerne og til media.

LES OGSÅ: Dobbelt så mange må betale for NRK

Mediepolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for en mangfoldig mediebransje, både innholdsmessig og geografisk. Mediepolitikk er også demokratipolitikk. For å sikre et godt ordskifte og opplyste debatter trengs kunnskap. Det motsatte vil svekke tilliten i samfunnet vårt, og i ytterste konsekvens true demokratiet.

Hvis vi ikke kan stole på nyhetene, hvorfor skal vi da stole på journalister eller politikere? Velgerne kan ikke forventes å ta informerte valg om de ikke vet hva som er riktig og galt? Her spiller mediene en viktig rolle.

LES OGSÅ: TV-lisensen avvikles fra nyttår – erstattes av ny finansieringsordning

I tillegg til de politiske føringene er det viktig å utfordre mediehusene ved å spørre hvordan de ser på sin egen rolle.

Det siste året har vi besøkt store mediehus i Washington, London og nå sist i Tokyo. De er alle opptatt av det samme, nemlig å sikre et mangfold av nyheter slik at ikke kun algoritmer bestemmer hvilke nyheter vi ser. De er også opptatt av hvordan unngå falske nyheter og å sikre fortsatt eksistens i konkurranse mot de store sosiale mediene. Dette bør alle ha interesse av.

Debatten her hjemme viser at vi har en vei å gå både hva gjelder tradisjonelle- og sosiale medier. Flere mediehus har nå stengt sine kommentarfelt. Landets største avis VG har blitt utfordret til å ettergå egen journalistikk, kildebruk og vinklinger. Statsministeren måtte slette en post på Facebook der hun uttrykte medfølelse med ofrene for terroren i New Zealand og integreringsministeren brukte sin landsmøtetale til å ta ett oppgjør med ordskiftet i sosiale medier. Er det en slik utvikling vi ønsker?

Mediebildet er i dag fullt av hat. Enkelte hater jøder, homofile eller muslimer. Hvordan har vi kommet så galt av gårde? Nå trenger vi en felles front for å kunne bekjempe dette. Da trengs gode, relevante og troverdige medier. Dette må norske nyhetsredaksjoner og redaktører ta på alvor.

Vi på Stortinget skal bidra ved å behandle og forbedre mediemeldingen, og legge til rette for et sterkt og mangfoldig medie-Norge. Lokalavisene har en sentral plass hos mange nordmenn, og vi skal bidra til å styrke denne posisjonen ytterligere. Det nye målet for direkte mediestøtte vil gavne lokalmedier i hele landet, gjøre det enklere å unngå geografiske hvite flekker og slik bevare flere lokalaviser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags