Gå til sidens hovedinnhold

Uakseptabelt når arbeidsfolk bosatt i Norge erstattes av arbeidsfolk på korttidsopphold med dårligere lønns- og arbeidsforhold

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange ser en mer utrygg verden. USAs president medvirker også. Innenfor EU står systemfeilen med euro uten et finansdepartement klart for stadig flere. Dette eksperimentet – uten forbilde – skaper store endringer i det politiske landskapet, også i Frankrike og Tyskland. Det gir større utrygghet, fordi EU-systemet står i et skårfeste.

Stor gjeldsoppbygging hos en rekke nasjonalstater har fortsatt etter finanskrisa.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Dette er sårbart. Nasjonalstatene kan nå neppe evne å redde banker som er «too big to fail». I Norge er omfanget av lånefinansiert privat konsum internasjonalt vurdert svært høyt.

Ifølge Finanstilsynets Finansielt utsyn 2017 er norske husholdningers gjeld i prosent av disponibel inntekt 219 pst. ved utgangen av 2016. Det er historisk høyt.

Gjelda øker mer i prosent enn disponibel inntekt. Dette lånefinansierte konsumet gir svært mange arbeidsplasser. Dette er mange sårbare arbeidsplasser. Det gir grunn til uro.

Klimaendringene fører til at framtredende internasjonale statsledere arbeider for å redusere bruken av fossilt karbon. Dette vil i løpet av få år få store konsekvenser for norsk olje- og gassektor.

Det blir heller færre arbeidsplasser enn flere innenfor denne viktige delen av norsk nærings- og arbeidsliv. Samlet vurdert: En næringspolitikk som gir flere tryggere arbeidsplasser må derfor bli blant Stortingets viktigste debatter og vedtak framover.

For Senterpartiet blir det derfor viktig å fremme tiltak for omstilling av næringslivet, slik at vi både får et grønt skifte og produserer flere av de varer vi trenger selv.

For Senterpartiet er grønt skifte, skifte fra svart til grønt karbon – enkelt sagt: fra olje og gass til primærnæringene, altså fornybart karbon.

Vi må satse på torsk, timotei og gran, symboler på framtidas råvarer. Disse råvarene må få økt lønnsomhet, slik at både produksjon og videreforedling tiltrekker seg dyktig ungdom.

Gjennom en strategisk næringspolitikk som tar et oppgjør med næringsnøytraliteten, må det legges til rette for å investere store beløp i moderne foredling.

Foredling av fisk og tømmer er åpenlyse satsingsområder.

Produksjon av trygg lokalmat er nå et hett forbrukerkrav. Mat fri for antibiotikaresistente bakterier gir et grønt importvern.

For å gjennomføre dette må det utdannes flere ungdommer med fagskole etter fullført fagbrev.

Vi må gjøre som Sveits og Østerrike: få en sterkere fagutdanning. Det er etter min vurdering rett å prioritere dette framfor økt satsing på akademisk utdanning framover.

Arbeidslivspolitikken som gir trygghet for inntekt fra arbeid og næring, må bli den andre viktige debatten i Stortinget.

Sosial dumping i arbeidslivet, altså lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn opparbeidede rettigheter i Norge, må stoppes på grensa.

Det store omfanget av arbeidstakere fra fattige EØS-land presser lønns- og arbeidsvilkår i norsk arbeidsliv nedover.

Arbeidsinnvandrere fra EØS-området kan selvsagt konkurrere om jobber i Norge. Det er derimot uakseptabelt når arbeidsfolk som er bosatt i Norge erstattes av arbeidsfolk på korttidsopphold i Norge (under seks måneder) med dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

For Senterpartiet er Grunnloven § 110 en ledesnor. Der heter det: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.»

Den er ikke den enkelte arbeidstaker fra EØS-land som er problemet, men systemet med fri arbeidsinnvandring, uten krav til verken innholdet i ansettelseskontraktene eller bolig, noe som underminerer jevnbyrdige forhold i det norske arbeidslivet.

Norge har siden 1954 levd godt med et grenseløst arbeidsmarked i Norden.

Dette fordi de nordiske land har hatt ganske lik levestandard og noenlunde like lønns- og arbeidsvilkår. EU-systemet med fri arbeidsinnvandring fra land med stor ledighet og svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår, fører selvsagt til at alle disse flittige arbeidsfolkene forrykker balansen mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft i stadig flere store, praktiske yrkesgrupper i Norge.

Maktforholdene i norsk arbeidsliv blir slik grunnleggende endret.

Senterpartiet kan ikke sitte rolig å se på at lønns- og arbeidsvilkår som er kjempet fram gjennom 100 år i fagbevegelsen, ødelegges i løpet av få år.

Senterpartiet støtter derfor de deler av fagbevegelsen som går i spissen for en politikk som erstatter fri bevegelse av arbeidsfolk over landegrensene med regulert bevegelse av arbeidsinnvandring.

Denne for oss logiske og helt opplagte reguleringa må ha som mål å stoppe sosial dumping på grensa.

Arbeidsgivere som ikke følger opp de krav som stilles ved ansettelse av arbeidsinnvandrere, må følges opp med et straffenivå ved sosial dumping som virkelig svir.

LES OGSÅ: NORGE RUNDT: Kutter ut fruktkurv til ansatte: – Dette er smålig

Kommentarer til denne saken