Hvordan har DU det?

DEL

MeningerVi lever i verden som er i stadig endring, mens vår indre verden er påvirket av den ytre verden og omvendt. Dette er vi ofte ikke er bevisst på. Dessverre glemmer vi at den indre verden også må pleies og dyrkes som en plante for at vi skal være i stand til å fungere godt.

Det settes stadig høyere krav og forventninger til oss når det gjelder utdanning, karriere og jobb. Unge er spesielt utsatt, og vi hører ofte at unge sliter med psykiske lidelser, opplever press og stress knyttet til kravene den ytre, materialistiske verden har satt opp til dem.

Det har aldri før blitt snakket så mye om psykisk helse, og det har aldri vært så mye hjelp der ute for dem som sliter psykisk. Likevel hører vi stadig at flere og flere sliter med forskjellige utfordringer knyttet til psyken.

Mange unge sliter med depresjon og angst. Jeg lurer ofte på om de har noen de kan snakke med når de har det vanskelig? De snakker lite med hverandre, og mens de er sammen stirrer de på hver sin mobil.

Andre SPALTISTEN:

Å reise (langt) vekk, er ikke ensbetydende med å ha en spennende og god ferie. Hvor grønt er grønt?
Scener fra et mesterskap

Hele verden er bare «et klikk» unna. Opptatte av å få med seg alt som skjer der ute, fordi de skal «henge med», har de ofte ikke tid til å snakke verken med hverandre eller noen voksne.

Jeg er glad for at jeg vokste opp uten sosiale medier og presset som er knyttet til det.

Vi foreldre har dessverre ikke alltid tid til å snakke med barna. Vi løper fra jobben for å hente dem på skolen, fordi vi må rekke trening, kamp, cup, foreldremøte, utviklingssamtale, tannlegetime, kurs, sommeravslutning osv.

Når har vi faktisk tid for å stoppe opp og nyte øyeblikket? Vi klarer ikke det heller, fordi vi må fange øyeblikket med mobil for å vise den fram på sosiale medier.

Vi er opptatte av å prestere på skolen, jobben, karrieren, idretten, treningsstudio, sosiale medier, være en god venn, kollega, mamma, pappa, søster, bror, tante, onkel, bestemor, bestefar. Men husker vi å sette av tid for oss selv, spør vi oss selv om vi har det bra for å kunne spørre barna våre også?

Har vi glemt vår indre verden, sjelen vår som gir energi til kroppen? For et menneske er ikke bare kroppen, vi har også en sjel som vi dessverre glemmer å pleie. Den skriker og ber om hjelp.

ANDRE SPALTISTEN:

Skriv til meg, sommervikaren
Nabokjerringas bankende hjerte
Nytt kommunevåpen kan bli masseødeleggelsesvåpen

Det oppdager vi ofte for sent, når vi har «truffet veggen». Hva om vi kunne bremse litt før vi treffer den ved å gå inn i oss selv og finne roen i vår indre verden. Mange av oss sier de finner den ved hjelp av mindfulness, yoga, meditasjon eller religionen de hører til.

Jeg har hørt en veldig klok mann snakke om depresjon og angst på tv, han sa: «Du må ringe deg selv fra hustelefon eller på mobil og spørre om hva du ønsker i denne verden, og hva ønsker fra andre mennesker»?

Hvis du synes at det å «ringe deg selv» er litt rart, kan du enkelt finne roen ved å stoppe opp neste gang du går forbi en blomst eller et tre. Naturen kan være den beste kuren og stedet for å oppleve nær tilstedeværelse, det pusterommet sjelen vår lengter etter.

Det sies ikke uten grunn: «Ut på tur aldri sur». Lytt til kroppen og sjelen for å oppdage signaler som forteller deg når du må bremse, før det blir for sent. Spør seg selv og andre: hvordan har DU det? Det trengs ofte så lite, som kan bety så mye.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags