O helga natt for en musikalsk førjulsfeiring vi blir utsatt for! Glade artister med vidåpne nebb, funklende øyne og høystemte instrumenter, hvorfra det lyder de skjønneste juletoner, inntar kirker, samfunnshus og forsamlingshus her i distriktet. Det glade budskap skyller over oss.

Deilig er jorden, må artistene tenke etter å ha gjort opp førjulsregnskapet.

De ivrigste av dem drar av to kirkekonserter per dag på ettermiddags-/kveldstid i ukene opp mot jul, og slikt blir det adventscash av.

Advent er som kjent en kristen høytid som markerer forberedelsene til juletiden.

Navnet er av latinsk opprinnelse, adventus Redemporis eller adventus Domini, som betyr Frelserens eller Herrens ankomst.

I det moderne Norge betyr det også artistenes ankomst, adventus Artifex. (Obs, gikk ikke på latinlinjen).

Tidligere nøyde man seg med å henge adventsstjernene i vinduet. Nå dukker stjernene opp på to ben, fulle av snart-er-det-jul-vigør, og underholder oss av fulle lunger gjennom hele adventstiden.

Jeg har ingenting imot enkelte av forestillingene især, men det er hopetallet jeg reagerer på. Det er en høytidsstemt juleinvasjon på gang. (Noen har allerede vært her – og dratt videre)

En rask titt i avisen viser at Drammen og omegn blir begunstiget med besøk av artister som spenner fra Trine Rein til Rein Alexander – og juletravere som Anita Skorgan (i spann med nevnte Rein, altså Alexander, på kirkegulvet og i alterområdet), Hanne Krogh, julepappa Rune Larsen, Alexander Rybak, Maria Haukaas Mittet, Christian Ingebrigtsen, Gaute Ormåsen, Frøydis Grorud (heia Drammen!), Helene Bøksle, Stephen Ackles, Bettan Andreassen, Tor Endresen, Øivind Blunck, Karoline Krüger, Sigvart Dagsland, Bugge Wesseltoft, DDE, Ravi, Aasmund Nordstoga (broren) og selveste Ole Paus med en pausk nedtonet «En liten håndfull ømhet».

Og dette er bare deler av den musikalske julehorde som svinger innom oss for å gi oss følelsen av at høytiden er nær, at det stunder mot jul, som forandrer en ellers sparsomt besøkt kirke til et pakket rom der følelsene settes i sving, for ikke å si i takt, et lite gyllent øyeblikk til 500 kroner pr. person.

Jeg var selv til stede, med min livsledsager, i Bragernes kirke for et knippe år siden, der blant andre nevnte Rybak og Andreassen ga til kjenne låter som fremkalte åpenbare følelser blant mine medtilhørere. Selv var jeg plassert rett bak en ganske kraftig søyle, som totalt sperret for utsikten og omgjorde juleforestillingen mer til en gammeldags radiosending. Jeg måtte utfordre både ryggsøyle, nakkeregion og bekken (og omgivelsene) for å få et blikk av artistene, og valgte etter hvert å innta en passiv, dog aktivt lyttende posisjon.

Akustikken var såpass bra at jeg ikke følte meg helt snytt ved utgang.

Artistene får litt ekstra gratis drahjelp når de inntar kirkerommet.

Kanskje kommer publikum direkte fra en av handelens mer verdslige katedraler (Gulskogen senter, Buskerud storsenter, you name it) og fornemmer i gudshuset fraværet av andre tilbud enn det rent musikalske og en liten dæsj juleevangelium – hvilket setter dem i en (om ikke annet, så innbilt) stemning av at julen i et lite øyeblikk handler om Kristi fødsel.

Bragernes kirke er et praktfullt og mektig byggverk. Ved anledninger som førjulskonserter går tankene likevel ikke først og fremst til murmesteren, men til selve Mesteren.

Og det vet artistene å spille på. Det er så mange av dem som vet det etter hvert, og som spiller på det – og for oss – at om utviklingen fortsetter med samme hastighet, vil vi om ganske få år oppleve at den musikalske adventstiden, av kapasitetsgrunner, begynner midt i november.

LES DE SISTE LØRDAGSSPALTENE I DT HER:

Sven Ove Bakke: Love, actually

Kristoffer Reinsfelt Arnesen: Containerbyen Drammen

Oda Rygh: Hva skjedde egentlig med å møte opp på jobb hver dag?

Alisa Daic: Gud er bare én, men det er flere forskjellige veier til ham

Kristin Oudmayer: Du har ingen rett til å definere hva andre skal tåle