Leste Coctail i Bragernes kirke

Illustrasjon: Karl Gundersen

Illustrasjon: Karl Gundersen

DEL

MeningerDet skjedde i de dager, for 49 år siden - i en tid preget av uskyld og korrekthet - at det ble begått antydning til en synd i Det hellige hus. 

Midt i denne tidsånden var det at en kamerat av meg – hans navn skal her få hvile i fred – så det opportunt å ville opponere mot, i dobbelt forstand, Gud og hvermann.

På vei til konfirmantundervisning i sakristiet i Bragernes kirke våren 1970 fikk han overtalt meg til å være med på «prosjekt Cocktail». På vår vei mot kirken passerte vi en tobakksforretning, og med meg som vakt på utsiden («pass på at det ikke kommer noen!), trådte han inn i den lille butikken og inngikk avtale om innkjøp av ett nummer av Cocktail.

Andre spaltister:


Hvordan har DU det?
Visit Drammen via Google 

Nevnte magasin var, som de fleste av papirleserne vil vite, et såkalt vovet blad – der kvinner med permanent både oventil og nedentil sto frem i det som ble beskrevet som Evas drakt, en drakt enhver kvinne – uavhengig av navn – kunne velge å posere i. Mellom bildene, som i dag må karakteriseres som på grensen til uskyldsrene, var det små noveller så hete som fjorårets sommer.

Med bladet pakket inn blant konfirmantlesestoffet beveget vi oss mot reisens mål. Desto nærmere den mektige kirken vi kom, desto mer kunne jeg føle Guds vrede. Vi var på ville veier, selv om veien konkret gikk i riktig retning, mot Hans hus.

Vel fremme installerte vi oss på den bakerste benken i rommet, og det tok ikke lang tid før min sidemann, altså min anonyme venn, satt tilsynelatende avslappet og leste Cocktail og studerte kvinner mens presten gikk gjennom dagens tekster.

Selv merket jeg at min psyke var sterkt utfordret av situasjonen, der jeg satt så innbilt uskyldsren som overhode mulig, mens jeg i øyekroken opplevde at en parade med nakne kvinner passerte revy.

Det var vanskelig å absorbere hva presten sa i en slik mentalt splittet situasjon. Jeg ønsket jo også å ta inn noe av innholdet i Cocktail, sted og situasjon til tross.

At Herren sannsynligvis for lengst hadde avdekket hva vi drev med og at vi kunne forvente represalier, fikk vi ta når den tid kom.

Verre var risikoen for å bli tatt på fersken av presten, som tidvis beveget seg bakover i lokalet – hvilket fikk min venn til rolig å kamuflere bladet under det medbrakte pensum.

Mer av Jan Ovind:


Å gå på kafé
Da vi var bare på Badet

Det var i de stundene, under nestenkollisjonene mellom presten og Cocktail, at jeg gispet etter surstoff. Ville vi bli avslørt som to fordervede ungpornografer i Drammens mektige katedral? Ville presten bli utsatt for bilder som ville slå ham i gulvet?

Og, om presten kom seg på bena igjen: Ville vi bli paradert fremfor våre medkonfirmanter, som grelle eksempler på unge gutter som hadde gått seg aldeles vill? Ville vi deretter bli sendt hjem, som ikke verdige - med en begrunnelse til våre opphav som ville føre til måneder med husarrest? Ville vi ikke komme ut av huset før på høsten?

Til alt hell ble presten denne tidlige vårkvelden forskånet fra å  bevitne åpenbaringene som befant seg i vårt medbrakte materiale.

Min venn fortsatte å bla seg gjennom det ukristelige tidsskriftet til undervisningen var slutt, og etter en debrifing med noen av de andre konfirmantene – som ble satt inn i hva som hadde foregått – vandret vi karslige hjemover.

Noen uker senere marsjerte vi uskyldsrene, i hvite kapper, ut av Bragernes kirke. Vi var blitt voksne.

Og da var det vel lov å kjøpe et nytt nummer av Cocktail?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags