Det er en ære for meg å skrive julaften-spalten, selv om jeg ikke feirer jul. Egentlig. For hva betyr jul for meg? Hva forbinder jeg med julens tradisjoner? Kjærlighet. Glede. Omtanke. Håp. Respekt. Toleranse. Tradisjon. Kos. Magi. Eventyr.

Men mest av alt – kjærlighet.

Så fort desember viser de kalde fingrene sine, begynner også vi å pynte huset med julens magi. Dette varmer hjertene våre og vi føler at vi hører til fellesskapet, selv om vi ikke feirer jul. Egentlig.

Et hjerte i vinduet vårt er et symbol på kjærlighet. Det er også respekt for naboene mine og landet barna mine er født i.  

Men jeg må innrømme at bare for noen år siden var dette utenkelig for meg. Som bosniske muslimer har vi aldri pyntet et juletre i huset vårt. Jo, det har vi gjort da vi var små, men det treet kalte vi for nyttårsaften-tre.

Det var den gangen da vi bodde i Jugoslavia, da det under kommunismen var strengt forbudt med religion.

 

Jeg husker at vi barna var så glade for å ha nyttårsaften-tre i huset! Vi fikk også kjempestore gaveposer som kaltes nyttårspakker. De pakkene til barna fikk foreldrene på jobben. Noen ganger var vi heldige og fikk lov til å besøke pappa på jobben. Da fikk vi sitte på fanget til julenissen, som vi kalte, bokstavelig talt – «Bestefar Frost». Og vet du hva, de pakkene var store og fulle av godteri! Noen ganger var de pakket inn i en kartongeske, men på innpakningen til begge utgavene figurerte «Bestefar Frost», hans slede med reinsdyr, mange snøflak og gigantisk pose med gaver.

Det var tider, ja!

Jeg glemmer aldri den julen da jeg fikk en julenisse som kunne synge av pappaen min. Min pappa døde for tretten år siden, og jeg er evig takknemlig for det han lærte meg.

Det er å vise hensyn til andre, respektere andres livssyn, tradisjon og religion. Han lærte oss at vi alltid skal se etter det gode i et menneske, og at vi aldri skal dele inn mennesker etter hvor de kommer fra eller hvilken religion de bekjenner seg til.

Julen er derfor for meg, tiden for å minnes de som ikke er med oss lenger. Hvilke verdier har vi arvet fra dem, og hva er egentlig viktig i dette livet? Da tenker ikke jeg på materielle verdier, men de eksistensielle, som er betydningsfulle for hver enkelt av oss. De samme verdiene som vi formidler videre til barna våre, de uvurderlige verdiene som vi verken kan kjøpe eller selge.

Derfor gikk barna mine rundt juletreet i barnehagen. Derfor synger de julesanger. De både får og gir bort julegaver.

Det er mitt ønske at de skal lære akkurat det samme som pappaen min lærte meg. Det er å ha et åpent syn, samt bygge sitt forhold til andre mennesker på toleranse og respekt. Det er å ha et stort hjerte som rommer håpet til et annet menneske når det trengs. Det er å være en god venn. Det er å ta vare på tradisjonen og familien sin. Det er å hilse på naboen og hjelpe til hvis det trengs. Det er å være respektfull mot eldre mennesker.

Julen er også for meg barnas høytid.

Et barn ble født i julen, på magisk vis. Troen på Jesus, som alle monoteistiske religioner har til felles, er Guds gave til menneskeheten, innpakket i kjærlighet og håp. På denne måten må vi se på barna våre også. Vi har et ansvar for å lære dem å bli gode mennesker, før jul, etter jul, året rundt.

Riktig god jul og godt nytt år ønsker jeg til både store og små!

LES DE SISTE SPALTISTENE I DT HER: