Born in Drammen – begynnelsen på slutten

SPALTIST I DT: Kristoffer Reinsfelt Arnesen. Krokstælving utvandret til Toppenhaug, programlederansvarlig i TV2 og pappa til to.
ILLUSTRASJON: Karl Gundersen

SPALTIST I DT: Kristoffer Reinsfelt Arnesen. Krokstælving utvandret til Toppenhaug, programlederansvarlig i TV2 og pappa til to. ILLUSTRASJON: Karl Gundersen

Av
DEL

MeningerI uken som gikk kunne vi lese at nyfødte barn og deres mødre skal få dårligere kår enn det vi opplever i dag på det nye sjukehuset som skal bygges her i Drammen. Risikoen for alvorlige komplikasjoner for mødre og barn skal altså bli høyere enn det det er nå.

De nyfødte, mødrene og helsepersonellet skal få det verre sammenlignet med det gamle sykehuset vårt som vi har pr. i dag.

Hvis man mangler manerer og ikke er redd for fornærme de som har greie på slikt, så kan man jo saktens spørre seg; «Hva er egentlig poenget med å bygge et nytt sykehus da?» På toppen av dette legger så legger de ansvarlige opp til at arbeidsbelastningen skal bli større enn det den er i dag for dem som skal arbeide der.

For hva var det egentlig Martin Kolberg sto og kyssa for der ute på Gullaug den gangen?

Da gjenstår det bare å gratulere med dagen. Vi er flere som lurer på hvordan i alle dager har man klart å klure til dette, og det noe så inn i svarte granskauen også.

For hva var det egentlig Martin Kolberg sto og kyssa for der ute på Gullaug den gangen? Om det ikke var for at det nye sykehuset skulle bli bedre enn det gamle?

Hvorfor ønsket Bent Inge Bye det nye sykehuset så veldig velkommen til Ytterkollen, om det ikke var for at de som skulle bruke sykehuset skulle få et bedre tilbud?

Og hvorfor var det en seier for Drammen at det nye sjukehuset skulle bygges på Brakerøya, om det ikke var for pasientenes, de pårørende og helsepersonellets eget ve og vel? Jeg håper da virkelig ikke at man har hatt en annen agenda enn å meisle ut et bedre tilbud i det møysommelige arbeidet det har vært å få rammeverket for det nye praktbygget på plass.

...at de ofrer nyfødte barn og deres mødre på spareknivens alter fremstår utelukkende som et hårreisende rævva valg.

Hvor kom euforien fra, om den ikke var for en forbedring av vårt felles beste?

Det er selvsagt fullt ut forståelig at de som har ansvar for å skalere ett nytt sykehus må ta vanskelige valg. At de må sette tæring etter næring. At de må se det store bildet. Men at de ofrer nyfødte barn og deres mødre på spareknivens alter fremstår utelukkende som et hårreisende rævva valg. Et valg som er så dårlig at til og med jeg kan sette spørsmålstegn ved dømmekraften til de involverte. Noe av det mest risikofulle en kvinne i dagens Norge kan gjøre, det er å føde. Vi er alle født en gang. Vi har alle en mor og en bestemor. Mange skal blir foreldre, søsken, tanter og onkler i årene som kommer. Noen er vordende besteforeldre. Og felles for oss alle er at vi ønsker oss det aller beste til våre nærmeste og oss selv. Forholdene for de fødende på det nye sykehuset angår oss alle.

Det finnes dessverre bare ett ord for å beskrive at vi for første gang i helsehistorien skal ta et skritt bakover og tilby en større risiko på de nyfødtes vegne enn det som har vært tilfelle for de tidligere generasjonene. Det er ordet SKAMMELIG.

Så hvis du ønsker å bli gravid og sikre deg de beste rammene for fødselen, så ville jeg rådet deg til å etablere deg i ett annet distrikt enn vårt. Heldigvis slipper jeg å stå på barrikadene for å hamre ut akkurat det budskapet, for de siste undersøkelsene viser oss at det er et fåtall barnefamilier som flytter til Drammen uansett.

Martin Kolberg har ingen hørt fra på lenge. Høyre er like stille som Palmen pub en onsdags kveld.

Nettoinnflytningen i Drammen de siste sju åra tilsvarer kun 25 personer. Det hadde vært lettere å kommunisere disse direkte enn å skrive her i avisen.

Politikerne i Trondheim gjorde fullt opprør da byen møtte lignende planer for deres fødende. Mens trøndernes folkevalgte sto opp for sine medborgere, så har politikerne i Drammen listet seg rundt på gummisåler. Martin Kolberg har ingen hørt fra på lenge. Høyre er like stille som Palmen pub en onsdags kveld. Bent Inge Bye figurerer riktignok i avisa, men det er mest fordi han ønsker å få løftet fokuset over på at han nå ønsker å bevare navnet til den kommunen som han sto i bresjen for å legge ned.

Heldigvis har Turid Lilleheie meldt seg på i diskusjonen. Hun er kanskje liten av vekst, men ikke la deg lure av hennes milde fremtoning. Fru Lilleheie er støpt i pur kryptonitt.

I ryggen har hun Drammen Kvinnesaksforening. Den norske jordmorforening, Jordmorforbundet, Norsk Sykepleierforbund Buskerud, Delta Oppvekst, Sykehusutvalget, Fagforbundet, Norsk Kvinnesaksforening, Oslo Kvinnesaksforening, Norske Kvinners Sanitetsforening Buskerud og Soroptimistene Drammen.

Du har ikke lyst til å møte disse folka i et mørkt smug en dyster høstkveld, for å si det på den måten. Og denne gjengen er forbanna med rette.

I Drammens Tidende kunne vi på tirsdag se et bilde. Et bilde av fem damer i sin beste alder som leverte over 2.000 underskrifter til to eldre karer med gråstenk i håret og lesebriller, hvorav en var prosjektdirektør og en annen fagdirektør for det nye sykehuset. Det eneste de kunne love var ingen endringer.

På vei ned i sluket kan du skimte alle skattepengene våre.

Hvis det kun er økonomien som stopper de ansvarlige fra å sikre best mulige vilkår for våre kommende verdensborgere og deres mødre, så foreslår jeg at man kan allokere overskuddet som Nedre Eiker kommune bringer med seg inn i ekteskapet med Drammen.

Ryktene sier at Nedre Eiker kommune har dratt på seg et realt overskudd i 100–200 millionersklassen de siste åra. Et overskudd som virkelig ingen så komme på det tidspunktet hvor både kommunesammenslåingen og sykehusbyggingen ble vedtatt. En slags omvendt Terraskandale.

Hva med at vi bruker penga på noe smart folkens? Hva med at bruker kronene på å rette opp i feilene som ligger foran oss imårra?

Til deg som enda ikke har skjønt det. Det nye forslåtte kommunevåpenet er ikke «årringer i tre» eller «ringer i vann». Vi i Drammen vil tidsnok smertelig erfare at det nye våpenet symboliserer et eneste stort sluk. På vei ned i sluket kan du skimte alle skattepengene våre. Alle ambisjonene, rettferdigheten, idealene, historien og visjonene våre som er på vei ned i dette store uendelige intet, sammen med resten av velstanden som vi møysommelig har bygget opp i generasjoner.

Og hvis ikke et eneste stort sluk er et passende kommunevåpen til en by som ikke evner bedre enn å med overlegg bygge et dårligere sjukehus til seg selv enn det den allerede er i besittelse av, så veit ikke jeg.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen medborgere; Det at Drammen slo seg sammen med Nedre Eiker er ikke en ny begynnelse. Det er heller ei slutten på begynnelsen.

Dette er begynnelsen på slutten.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags