Adjø da, taxibua!

EN HYLLEST TIL BUA: «...for alle som er vokst opp på åttitallet så representerer bygget selve livsnerven mellom bygd og by på nattetid.»
ILLUSTRASJON: KARL GUNDERSEN

EN HYLLEST TIL BUA: «...for alle som er vokst opp på åttitallet så representerer bygget selve livsnerven mellom bygd og by på nattetid.» ILLUSTRASJON: KARL GUNDERSEN

Av
DEL

MeningerDet var med et stikk av vemod jeg så den stygge, gamle og grå taxibua sveve lavt over betonghellene foran SevenEleven-kiosken på torget. Med de slitne sorte «TAXI»-bokstavene og et faretruende knirk i heisekranas rustne kjettinger, var det som om byggverket hilste oss alle med et siste hvesende «adjø» mens det la seg over på siden på trailerhengeren for å endelig avgå med døden.

Man må nesten være fra Nedre Eiker, eller gud forby enda lenger opp i dalen, for å kunne ha et vemodig forhold til noe stygt som den bua.

Men for alle som er vokst opp på åttitallet så representerer bygget selve livsnerven mellom bygd og by på nattetid. Det vekker minner. Minner fra køen som sneglet seg rundt hjørnet med metallrekkverket, og hele veien mot den i overkant mistenkelige fyren som solgte lunka bakte poteter der borte i regnet i gågata.

Jeg husker fremdeles at jeg 17 år gammel presterte å snike meg inn på det ultrahippe (i mine øyne) utestedet «Shooters» i Engene.

SPALTIST I DT: Kristoffer Reinsfelt Arnesen. Krokstælving utvandret til Toppenhaug, programlederansvarlig i TV2 og pappa til to.

SPALTIST I DT: Kristoffer Reinsfelt Arnesen. Krokstælving utvandret til Toppenhaug, programlederansvarlig i TV2 og pappa til to. Foto:

Ved hjelp av en god dose selvtillit og mitt eget minibankkort (!) fra Eiker Sparebank, nikket dørvakta positivt og åpnet døren til det forjettede landet; 20 års aldersgrense med bar med alle rettigheter, innerøyking og disco.

Ingen skal si at jeg ikke var effektiv den kvelden, for kun etter kort tid ble undertegnede observert sveiseblind, ordknapp og tidvis krypende på alle fire i retning taxibua på desperat jakt etter en måte å komme seg hjem til sitt kjære Krokstadelva på.

De blinkende lysa fra taxibua der i det fjerne som en glitrende oase i høstmørket bak fontena er noe av det vakreste jeg har sett. I hvert fall den kvelden. Og i hvert fall hvis vi ser bort ifra de jentene som danset disco på «Shooters» iført skotskrutete skjørter, pumps og kreppa hår.

Som en moderne Helen Keller følte jeg meg sakte frem der i tåka, og til tross for problemene som oppstår når man ikke helt klarer å artikulere «Kråkhstælvaah», fikk man til slutt gjort seg forstått.

Hvor deilig var ikke følelsen av å overleve taxikøen på torget i Drammen en lørdag kveld på nittitallet? Og hvor behagelig var ikke den dumpe lyden fra Mercedesdøra som slo igjen så man atter en gang kunne legge denne syndens pøl bak seg? Helt frem til neste lørdag man hadde råd til å investere alt man hadde tjent på nattejobbinga på Statoil Service i Mjøndalen på «Shooters» enda en gang. Om dørvakta slapp deg inn da vel å merke ...

Tenk om den bua kunne prate!

Den kunne nok berettet om en hel del tafatt sjekking, en god dose umotivert vold og ikke minst imponerende mangel på logistikk.

Opplevelsene mine av bytryner fra Åssiden som alltid fikk snike i køen fordi taxiene prioriterte å ha med flest mulig folk, er ikke få. «ÅSSIAH!!» var det alltid en eller annen brautende overtrent type som ropte, og vips gikk alle i køen bak deg forbi. Igjen.

En kamerat av meg, som jeg av flere årsaker ikke kan titulere med hans ekte navn her, la oss kalle ham «Torgrim», visste råd. Han blei stort sett med en eller annen dame fra Åssiden hjem. Det var visst lettere slik.

Derfor var det med et lite nikk jeg hilste til bua der den forsvant ned Engene og ut i evigheten.

Med seg tar den en liten del av historien om Drammen før internettet kom, før Uber og iPhone og musikk laget på datamaskiner og ungdom som trenger «likes» på Facebook. Fra en svunnen tid hvor helseministeren røykte på TV og en kjørepils eller to var helt innafor. Den tiden kommer dessverre, og heldigvis, aldri tilbake.

Så adjø da, taxibua – leve taxibua!

LES DE SISTE DT-SPALTISTENE HER:

ODA RYGH: Nytt år, nye muligheter, nye metoder

ALISA DAIC: Julens magi

KRISTIN OUDMAYER: Du kan være et lyspunkt i mørket

JAN OVIND: I kø for å jule oss opp

SVEN OVE BAKKE: Love, actually

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags