Det store paradokset i bompengedebatten er at motstanden er stor og bortimot tverrpolitisk

DEL

SpaltistHvorfor skal vi absolutt kjøre bil? Og hvorfor skal vi absolutt ikke ha bompenger? Dette er blitt livets store og eksistensielle problemstillinger i bilbyen Drammen.

Drammen er og blir en bilby. Kanskje har det å gjøre med at de fleste biler i Norge er innom her på sin vei fra skip til sluttbruker. Men drammensere har også et bortimot amerikansk forhold til å ta seg fram med bil.

Her om dagen fablet en bekjent om hvordan Drammen ville framstått dersom Nedre Strandgate og Øvre Strandgate hadde blitt omgjort fra trafikkåre til elveparker. Kanskje med plass til noen foodtrucks, som Drammen kommune omsider ser ut til å godta selv om restaurantene borte på Bragernes torg ikke liker det. Tanken om menneskevennlige byer med gangstier og sykkelveier er faktisk ikke noe Miljøpartiet de Grønne har monopol på, selv om det ofte kan virke slik i den offentlige debatten.

Tanken om å utvikle byer for mennesker og ikke biler kan til forveksling minne om sunn fornuft. Det handler egentlig om relativt ukontroversielle verdier som luftkvalitet, livskvalitet, bokvalitet og bykvalitet. Men selvsagt er det grønnvasket og elitistisk galskap å si at bompenger skal gå til noe annet enn bilvei!

Tverrpolitisk paradoks

Jeg debutere som lørdagsspaltist på denne plassen for drøyt to år siden med å flåse litt om nettopp bompenger. Standhaftige bompengemotstanderne har siden vært en tilbakevendende erke-drammensk karikatur i mange kommentarer. Nostalgiske refleksjoner omkring den ikoniske bomstasjonen på Kjellstad og linjene fram til Drammens plutselige svanestatus innen norsk byutvikling ble umiddelbart fnyst av i kommentarfeltet.

Det store paradokset i bompengedebatten er at motstanden er stor og bortimot tverrpolitisk. Men ingen har egentlig noen gode alternativer til den politiske trafikkorken. Ingen synes heller å være i stand til å se særlig helhetlig og nyansert på at bybaner og bedre togforbindelser, subsidiert kollektivtrafikk, rushtidsavgifter og bedre tilrettelegging for myke trafikanter er virkemidler for å skape bedre flyt på veien. Løsningen er ikke alltid å bygge flere veier eller flere kjørefelter – det kan du spørre hvem som helst av de 18 millioner menneskene som bor i og rundt Los Angeles om.

Mangel på løsningsforslag

Det er en påtrengende mangel på løsningsforslag og alternative finansieringsmodeller som muligens skyldes mangelfulle evner til flerdimensjonal og pragmatisk tenkning. Det minner om da Fremskrittspartiet feiret bortfallet av en annen av sine bompenge-aktige grunnfjellssaker – NRK-lisensen. Morten Wold & co. sto og jublet på tv og latet som om de hadde fått den bort for godt etter mange års kamp, men måtte svelge kamel mothårs, da det viste seg at den egentlig bare ble flyttet over til en skattefinansiert modell. Det vi kan lære av dette, er at en viktig politisk sak er å slippe å betale regninger via nettbanken.

En debattant sammenlignet nylig de famøse bom- og Buskerudpakke-vedtakene denne våren med engelske Brexit. Det er en treffende parallell, fordi vi ser det totale kaoset som oppstår når alle de som er enige om hva de er imot, ikke er i stand til å bli enige om hva de egentlig er for.

Å ta ansvar for realistiske, alternative løsninger blir sett på som kjedelig og gir antakelig dårlig uttelling ved valgurnene. Da deler av Høyre med Fredrik Haaning i spissen plutselig var imot Buskerudpakke og bomstasjoner likevel, så jeg for meg hvordan alarmklokkene må ha ringt hos dem som analyserer velgerdata og meningsmålinger i partiet hans: Å være for bompenger kan innebære politisk pustebesvær og potensiell død.

Men pustebesvær og død – for hvem, egentlig? Mennesker som skal puste i all biltrafikken? Butikkene i sentrum som plutselig oppfører seg som om det er bilene, og ikke internett, som er roten til alt ondt? Eller er det først og fremst pustebesvær og dødskramper for de politikerne som ser den potensielle makten de hadde sett for seg i Nye Drammen svinne? Vanskelig å si hvem som lider mest i bompengedebatten, gitt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags