For seint å gi råd til ungdommen når de er 16

Illustrasjon: Karl Gundersen

Illustrasjon: Karl Gundersen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg reiser rundt i hele landet og holder foredrag for ansatte i skolen, foreldre, barn og ungdom. Historiene jeg hører om utenforskap er mange, og det spiller liten rolle hvor i landet man bor, om man faller utenfor fellesskapet.

For barn og unge oppleves det ensomt, uforståelig, utilgivelig og i mange tilfeller som en evigvarende tilstand uten mulighet for en god fremtid. Den konstante bekreftelsen på at de ikke er bra nok og at noe er galt med dem, har den effekten på barn ungdom – uavhengig av hvor de bor.

Blant foreldre opplever jeg store ulikheter når det gjelder hva de tenker at de kan og skal bidra med for å forebygge og håndtere utenforskap. Dessverre opplever jeg ofte, spesielt i såkalte ressurssterke miljøer, at foreldre går i forsvarsposisjon. Det er ikke sjelden jeg hører uttalelser som at det blir helt feil å påta seg "vennskap" med noen man ikke har noe til felles med, og at de slettes ikke vil pålegge barna sine å leke eller være sammen med noen de ikke føler en ”naturlig” tilknytning til. At barna må få bestemme selv, er en gjenganger mange steder.

Og kanskje er det allerede her det går galt. Mange barn og unge oppdras med aksept for at det er greit alltid å være selektiv når det kommer til hvem de skal være sammen med. Får de alltid velge selv, velger de dem det er mest spennende å være sammen med, som er mest like dem selv og som har høyest status blant jevnaldrende. Naturlig nok. De utfordres i liten grad til å utvide horisonten og til å være nysgjerrig på andre. De utfordres også i for liten grad til å kjenne ansvar for hvordan de kan bidra til et godt miljø, og styres dessverre ikke av positive forventninger om å bidra til å skape et fellesskap med plass til alle.

Historiene er mange, om hvordan man som utenforstående som ønsker å bli en del av et fellesskap, må gjøre seg fortjent til det. Ofte gjennom å bli mest mulig like dem som har definisjonsmakta, eller gjøre ting de finner underholdende og som understreker ubalansen i maktforholdet. Med det som resultat at mange går på akkord med sine egne verdier og den personen de i virkeligheten er, fordi lengselen etter fellesskap og tilhørighet i en sårbar alder, ofte er sterkere enn fornuften.

Og her er vi inne på kjernen i det som er problematisk med auditions og kravspekk for å få være med på russebuss, slik det ble skrevet om tidligere i uken: At ungdom opphøyer seg selv til å bestemme hvem som er verdig å være en del av deres fellesskap, gjennom å vurdere hvordan de oppfører seg på fest og i andre sammenhenger, hvordan de ser ut og hvor mange følgere de har i sosiale medier. Ikke ulikt hvordan det utspiller seg i barns verden, men her utført av ungdom på vei inn i voksenlivet.

Nei, vi kan ikke nekte ungdom å avholde auditions og sette bestemte krav til de som skal være med på bussen, men vi kan råde dem til å gjennomføre det på en klokere måte. Dog skal vi være klar over at å gi disse rådene først når de er 16-17 år, er i seneste laget. Dette er et kontinuerlig rådgivingsarbeid som må pågå gjennom hele oppveksten, og som i stor grad gjenspeiler hvilke verdier vi voksne navigerer gjennom livet etter.

Selv om det i enkelte miljøer foregår utvelgelsesprosesser både ungdommen og vi voksne bør være kritiske til, har jeg på tampen lyst til å ta ungdommen litt forsvar. Gjennom historiene vi leser, presenteres hvert år en hel russegenerasjon som kalkulerte, grenseløse og overfladiske. Som voksne, kritiske lesere, må vi ikke miste av syne at dette er enkelthistorier og ikke representativt for alle. I mange miljøer fester bussruss, løsruss og vandregrupper sammen, og opplever å ha et sterkt fellesskap i det daglige. Dette er noe skolene selv også er opptatt av, og gjør mye for å bidra til.

Dagens oppfordring går derfor til de voksne generelt, og foreldre og andre foresatte spesielt: Fremfor å kritisere og devaluere ungdom, og dele saker om russen med oppgitt tonefall og latterliggjørende kommentarer som setter dem i et dårlig lys; ta en titt innover i deg selv. Hvordan bidrar du til at ungdom skal ta kloke valg? Hvordan snakker du om andre mennesker, og hvordan fremstiller du deg selv og andre?

Med ønske om en helg med selvinnsikt!

LES MER FRA VÅRE SPALTISTER

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken