Helt siden slutten på 80-tallet, da daværende visepresident i Norges Fotballforbund (NFF), Odd Flattum, lanserte ideen om å endre den norske kampsesongen (fra kalenderåret til høst-vår), har dette vært et tema med  jevne mellomrom.

 Og – hver gang er det i første rekke landslagstreneren og toppfotballsjefen som understreker viktigheten av en slik endring.

Et minstekrav fra NFFs side var i sin tid å starte sesongen primo/medio mars, dersom sesongen ikke skulle snus. I mange år greide Norsk Toppfotball/klubbene å stå imot med fornuftige argumenter – og argumentene er de samme i dag. Hvorfor gir vi da etter?

LES OGSÅ: Ny teknologi og blå magi

Negative konsekvenser

Selv svenskene har forstått at det å starte sesongen i mars, innebærer en rekke negative konsekvenser:

  • Dårlige baner (i noen tilfeller blir ikke banene godt spillbare for langt ut i mai!)
  • Lave temperaturer gir dårlig publikumsoppslutning
  • Dårlig publikumsoppslutning betyr betydelig inntektssvikt for klubbene, og gir mye negativ medieomtale
  • Det nytter ikke i Norge (og i Sverige) å konkurrere med vinteridrettene – i mars måned (erfaringen har vist det)

 I Sverige forsøkte man med tidlig sesongstart 3–4 sesonger for noen år siden. Konsekvens ble som listet opp over.

LES OGSÅ: En av Godsets viktigste

To grunner til tidlig start

Det var to hovedargumenter for tidlig sesongstart også i Sverige fra forbundets side:

 1. Spillerne i den svenske ligaen som var kvalifisert for landslagsspill skulle være bedre forberedt til eventuelle landskamper i mars

2. De klubbene som kvalifiserte seg for spill i Europa i november, var ikke nødvendigvis de beste svenske klubbene i juni/juli måned året etter.

I Sverige, som i Norge, er det imidlertid stadig færre spillere i hjemlig liga som er kvalifisert for A-landslagsspill. I 2016-troppen til Norge, til landskampene i mars, er det vel kun snakk om 2–3 spillere.

Med andre ord et særdeles lavt antall spillere. Dessuten tyder mye på at gode treningsforhold og mange kamper mot gode utenlandske klubber (eks.  russiske og østeuropeiske) i middelhavsområdet, gir større sportslig utbytte enn et par seriekamper her hjemme under vinterlige forhold.

Hva gjelder punkt 2 er likeledes tendensen den at de samme lagene er de beste over tid. Se til de siste årene, da Rosenborg, Molde, Strømsgodset, Odd og Vålerenga har kvalifisert seg for spill i Europa.

LES OGSÅ: Ekte mannekjærlighet

Inntektstap

Og – fordi disse er best og derfor selger de beste spillerne sine til utenlandske klubber, så er jo det grunnen til en eventuell svekkelse av laget – og ikke det at laget er blant Tippeligaens 4–5 beste klubber. Det viser historien – og statistikken (riktignok med få unntak).

I Norge (som i Sverige) må vi spille fotball når baneforholdene, og de klimatiske forholdene, er på sitt beste. I mange år var sesongpremieren (og runde nr. 2) samt 16. mai runden (i noen grad også siste serierunde) de publikumsmessig beste serierundene.

Det er skremmende publikumstall de fleste nå kan vise frem. Det er rett og slett glissent på tribunene, noe som også påfører klubbene betydelig inntektstap.

Svenskene har skjønt dette. Når vil NFF ta til vettet? Hvor lenge vil klubbene akseptere å bli overstyrt av forbundet? Og – la meg påminne om at Sverige også i 2016 skal delta i et internasjonalt sluttspill med sitt beste landslag. Hva med Norge? Hm….?

Andre meninger:

Til Odins enøyde soldater: Ikke prøv dere!

Startskudd for klimadugnad

Du kan redde liv