Scener fra et mesterskap

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerAv alle uviktige ting, er kompistippingen under store fotballmesterskap det aller viktigste. Også når man ligger desidert sist.

I det jeg skriver disse linjene, estimerer jeg at jeg i gjennomsnitt har rukket å bivåne omlag 30 minutter med direktesendt VM-fotball per dag siden mesterskapet ble sparket i gang i Russland. Dette er skandaløst lite for en som påberoper seg en bortimot altoppslukende interesse for dette mesterskapet.

Det skal ikke være lett: Tidligkampen går i arbeidstiden og har vært grunnleggende utilgjengelig. Det er grenser for hvor mange sommeravslutninger i barnehagen, tannlegetimer og akutte tilfeller av forkjølelse det er mulig å påberope seg.

17.00-kampen har lagt seg pent oppå den ugjennomtrengelige familie- og fritidsaktivitetslogistikken. Hvilket har gjort dette til det første fotballmesterskapet der jeg har hatt Fotball-Twitter som primær informasjonskilde, en brokete samling av ekspertkommentarer og vittigper’er som kvalitetsfjaser seg gjennom kampene i sanntid. Ikke så verst erstatning, men som Marvin Gaye og Tammi Terrell sang for femti år siden: «Ain’t nothing like the real thing, baby».

Når det først er tid for kveldskamp klokka 20.00, burde dette i teorien være en stabilt tilgjengelig mulighet for å benke seg ordentlig ned i sofaen med ball og børst. Men neida, det er midt i leggetid og lesing og vasking og rydding, eller arbeidet man må ta igjen fordi man nok en gang stakk på barnehageavslutning litt før klokka 14.00.

Med andre ord: Som far til tre aktive barn er det å sitte stille i sofaen og nyte fotball-VM fra Russland det som eiendomsmeglerne gjerne omtaler som en «sjelden sjanse». Noen minutter i ny og ne klaffer det, og disse minuttene må gripes, foredles og nytes som den sesongsensitive delikatessen de er, som en idrettens trøffel eller asparges.

Les også: Olav fra Tranby er Åge Hareides hemmelige VM-våpen

Veien til nærkontakt med et stort fotballmesterskap under disse selvpåførte håpløse omstendighetene er å tippe på VM-kampene sammen med familie, venner og kjente. Du har noe å følge med på selv om du ikke rekker å følge med. Visstnok hevder regelryttere i Lotteritilsynet at VM-tips med pengeinnsats er ulovlig, og følelsen av å høre en fagperson formidle denne juridiske grenseoppgangen på radio overgår samtlige VM-tilfeller av etterpåklok dommerbruk med VAR og tilhørende trekantbevegelser med hendene.

Den rituelle VM-tippingen foregår i mitt tilfelle i tre fora:

1) En veletablert, nå 16-årig tradisjon med min far, bror og svoger og noen gode venner med tilhørende fedre, brødre og svogere. Vi chipper inn noen hundrelapper i forkant, tipper på kampresultater, finalister og semifinalister og toppscorere, og premien til de beste er god vin innkjøpt for ulovlige lotterimidler samlet inn i forkant.

2) En annen kompisgjeng som vanligvis er mest opptatt av Premier League kjemper om en pott med en innsats som beløper seg til en skarve hundrelapp. Lotteritilsynet må gjerne kommer innom med sine imaginære håndjern når som helst og arrestere meg for dette.

3) En ganske stor gjeng av 244 mer eller mindre perifere bekjentskaper tipper kamputfall og noen andre pussige kategorier. Innsatsen er igjen et par hundrelapper. Her ligger jeg i skrivende stund på en finfin 243. plass.

Årets tipping har med andre ord vært katastrofalt dårlig. Jeg ligger praktisk talt sist i alle tre konkurransene. Men til tross for akkumulert frustrasjon og selvforakt for gjennomgående elendig dømmekraft, ville jeg aldri vært disse VM-tippekonkurransene foruten. Det er gjennom disse man tross alt opprettholder en mesterskapsfølelse som ellers er truet på livet av livet selv.

Så kjære Lotteritilsynet: I det dere skriver ut bot og anmeldelse for samlede lovbrudd på cirka 700 kroner, må dere samtidig være klar over følgende. Hvis du tar den rituelle VM-tippingen fra et gjennomsnittsmenneske med jobb og tre barn, så tar du VM-lykken fra ham med det samme.

Les de siste spaltistene:
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags