Juni er måneden for åpenhet, toleranse og kjærlighet. Også på tennisbanen.

Trine Natalie Varsla Kristoffersen heier på Martina Navratilova.

Trine Natalie Varsla Kristoffersen heier på Martina Navratilova. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerHusker du den tsjekkoslovakiske tennisstjernen Martina Navratilova fra gresset i Wimbledon? Den tsjekkiske atleten med brillene med stålinnfatning? Hun som hoppet av til USA i 1975, som slo amerikanernes yndling Chris Evert med sin finesse og som kivet med det tyske vidunderbarnet Steffi Graf?

Den samme Martina kjemper fortsatt en kamp det er verdt å følge med på, nemlig kampen for alle menneskers rett til å være den de er.

Juni er pride-måneden hvor fokus er rettet mot LGBT-samfunnet (LGTB=lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) og kampen for deres likestilte rettigheter i samfunnet.

Juni er måneden for åpenhet, toleranse og kjærlighet.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Første juni i år var også dagen da den amerikanske tennislegenden, Martina Navratilova, gikk til kamp mot en annen tennislegende, nemlig den australske Margaret Court. Dette er en kamp som ikke utøves på tennisbanen, men i media. En viktig kamp! En kamp for LGBTs rettigheter til å gifte seg!

I årevis har den australske tennisstjernen Margaret Court, nå en kjent homofob og kristen pastor, uttrykt gjennom media sin personlige mening om at tennissporten trekkes ned fordi den er full av lesbiske kvinner.

Tennisen er ikke alene om å ha lesbiske eller homofile utøvere på banen. Lesbiske og homofile mennesker finnes overalt i samfunnet og er mennesker på lik linje med heterofile. Margaret Court har tidligere gitt uttrykk for at Martina Navratilova har «vervet» kvinner til å bli lesbiske og at Martina Navratilova er et dårlig forbilde fordi hun er lesbisk.

Det Margaret Court ikke helt forstår er at man kan ikke «verves» til å bli lesbisk. Enten er man det eller så er man det ikke.

Å ha et forbilde å identifisere seg med har for meg alltid vært en inspirasjon, det har vært en kilde til selvtillit og styrke. Opp gjennom årene har jeg alltid støttet meg på mine forbilder. En slik person var Martina (ja, vi er på fornavn) for meg da jeg var en 15-16 år gammle ungdom i Drammen. Martina var ikke noe dårlig forbilde heller. Hun var suksessfull på tennisbanen, hun var morsom, hun var tøff - og det viktigste av alt: Hun var lesbisk og ute av skapet!

Jeg var inne i skapet. At Martina var lesbisk var nettopp en stor grunn til at hun ble mitt forbilde.

I slutten av forrige måned ble det kjent at Margaret Court boikotter flyselskapet Quantas fordi de støtter giftermål mellom mennesker av samme kjønn. Dette er den kampen Martina nå spiller mot Margaret. Martina publiserte i begynnelsen av juni et åpent brev i The Sydney Morning Herald der hun kritiserer Margaret for hennes angrep på LGBT-rettigheter. Martina luftet samtidig deen om en endring av navnet på Margaret Court Arena på det store tennisanlegget i Melbourne. Martina syntes det er mer passende å endre navnet til en annen kvinnelig legende i australsk tennis, Evonne Goolalong.

Om arenaen nå bytter navn er dette en stor seier for Martina og for LGBT-samfunnet. En endring vil vise at LGBT-motstandere som Margaret kan miste sin stemme i media og at slike synspunkter om lesbiske og homofile hører fortiden til.

Tiden vil vise om dette skjer. Ifølge en fersk utgave av The New York Times fortalte Margaret sin kirkeforsamling at: «Dette handler ikke om Margaret Court Arena. Dette handler om sannheten». Den sannheten Margaret refererer til står i Bibelen.

Hva med sannheten om nestekjærlighet som også står skrevet i Bibelen, den om at vi skal elske vår neste som oss selv?

Margaret Court Arena kommer aldri til å nå Wimbledon-status, selv om den er en fremtredende arena i Australia. Ingen arena i verden kan måle seg med Wimbledon. Opp gjennom årene har lesbiske, homofile og heterofile spilt fantastisk tennis på Wimbledon. Wimbledon er magisk! Spenningen og atmosfæren der er ubeskrivelig.

Da jeg var 20 år bodde jeg en periode i London. En sommerdag i juni syklet jeg til Wimbledon. Køen var lang som et mareritt, men det spilte ingen rolle. Jeg var på Wimbledon!

I løpet av den første dagen fikk jeg se Steffi Graf, Ivan Lendl, Arantxa Sánchez Vicario, André Agassi, og Pete Sampras. Det var en fantastisk opplevelse, men jeg så selvsagt etter Martina. Hun var ingen steder å se. Ei venninne og jeg tok turen tilbake til Wimbledon noen dager senere. Vi kapret en plass på en tribune og hjertet gjorde et hopp da jeg så Martina foran meg med tennisracketen i venstre hånd. Klar for kamp. Det var et øyeblikk for evigheten. Jeg fulgte hvert eneste skritt og hver bevegelse Martina tok.

Det var en drøm å se mitt store forbilde spille fantastisk tennis.

Vi trenger kvinner, og menn,  som Martina. Kjente mennesker som kjemper for LGBT’s rettigheter rundt om i verden. Det gir styrke og selvtillit til de som føler seg mindre verdt på grunn av fordømmende uttalelser mot oss som tilfeldigvis tilhører LGBT-samfunnet. Margaret Court er en slik fordømmende person.

Det var styrke og selvtillit som hjalp meg å komme ut av skapet da jeg var 28 år.

Da var tiden inne. Det var et skritt i riktig retning, men et stort og skremmende skritt. Jeg valgte meg selv og mine følelser. Jeg risikerte å miste familie og venner.

Men verden falt ikke sammen. Den besto. Endelig kunne livet mitt også begynne!

Å være i skapet er et mareritt og har for mange endt i tragedie, for noen selvmord. Dette må ta slutt! Vi i LGBT-samfunnet er vanlige mennesker som ønsker å elske den vi vil uten å bli fordømt. Hvorfor skal dette være så vanskelig å forstå?

Jeg heier på Martina! Jeg håper hun vinner kampen mot Margaret og at de store tennisarenaen i Melbourne snart vil hedre en person som ikke fordømmer andre mennesker basert på hvem de elsker.

Jeg heier på åpenhet, toleranse og kjærlighet. Jeg står på riktig side av historien.

Hvilken side står du på?

LES OGSÅ:  – Vondt å høre at «sånne» ikke var ønsket  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags