De nederst ved bordet

REGJERINGEN GIR MER TIL DE SVAKESTE: Kristin Ørmen Johnsen mener den sittende regjeringen tar bedre vare på de mest sårbare brukerne av helsevesenet enn den forrige regjeringen gjorde.

REGJERINGEN GIR MER TIL DE SVAKESTE: Kristin Ørmen Johnsen mener den sittende regjeringen tar bedre vare på de mest sårbare brukerne av helsevesenet enn den forrige regjeringen gjorde. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

De som har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet får et løft med denne regjeringen.

DEL

MeningerRus og psykisk helse har for lenge vært underprioritert og holdt utenfor i viktige reformer. Det endrer denne regjeringen på. Psykiske lidelser og rusproblemer har og er dessverre fortsatt et tabu i  store deler av befolkningen. 

Når kjente personer står fram og forteller om sin depresjon eller rusproblemer gis psykiske lidelser et ansikt. Det er med å bryte ned fordommer.

Artisten Lene Marlin satte ord på det mange unge opplever. Mestringsproblemer, angst og depresjon. Behandling gjorde at hun ble frisk. Terje Aass har åpen fortalt om sine psykiske utfordringer. Men mange lider i det stille og får ikke den nødvendige hjelp. Det er også for mange som står i kø for å få hjelp hos psykologer eller psykiatere.

Regjeringen ønsker også å legge til rette for en innføring av pakkeforløp innen psykisk helse etter modell av pakkeforløp for kreft. Det vil gjøre behandlingen raskere og mer målrettet.

Behandlingsapparatet blir innrettet mot å jobbe sammen for å i møtekomme tidsfrister for diagnostisering, behandling og oppfølging. Det er viktig at man får til et godt samarbeid mellom de ulike instanser; kommune, frivillige og ideelle organisasjoner og sykehus.

Kommunen har fått mer midler til å følge opp arbeidet med psykisk helse og rus. Det foreslås 480 millioner kroner i 2016, fordelt på følgende tiltak:

● 400 millioner kroner i veksten i de frie inntektene til kommunene.

● 30 millioner kroner til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller, herunder utvikling av mottaks- og oppfølgingssentre.

● 30 millioner kroner til permanent etablering og utvidelse av Narkotikaprogram med domstolskontroll.

● 20 millioner kroner til styrking av tilskudd til arbeidstrening og aktivisering i regi av frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap.  

Psykisk helse er løftet inn i folkehelsepolitikken, det er synliggjort at rus og psykisk helse er en selvsagt del i forebyggende helsearbeid.  Det sidestiller forebygging innen somatikk og psykisk helse. 

I høst legges det fram en opptrappingsplan for rusfeltet. Den blir en egen proposisjon. Den har en ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden 2016–2020.

Vi har lagt til rette for at flere kan behandles i spesialisthelsetjenesten, og pasienter med problemer innen psykisk helse og rus er prioritert.

Denne gruppe pasienter har fått et løft med den nye regjeringen. Helseforetakene har fått i oppdrag å behandle flere, og den gylne regel er gjeninnført. Den sier at rus og psykisk helse skal vokse hver for seg mer enn somatikk i helseregionene.

Psykologkompetanse er en viktig del av fremtidens primærhelsetjeneste. Budsjett-forslaget innebærer en historisk mulighet for kommunene til å rekruttere psykologer.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene med 45 millioner kroner. Tilskuddsordningen foreslås lagt om til et flatt årlig tilskudd på 300.000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016, inntil lovkravet om psykologkompetanse i kommunene trer i kraft.

Det gis rom for 150 nye psykologårsverk, med større forutsigbarhet og mindre byråkratisk rapportering for kommunene. Vi har åpnet for at psykologer kan henvise direkte til sykehus uten å gå om fastlegen.

Det sparer tid og er mindre byråkratisk. Når vi ser dette sammen med styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, gis kommunene i dette budsjettet en unik mulighet til å løfte det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant barn og unge.

Denne regjeringen ønsker å skape pasientens helsevesen. De ikke-sosialistiske partiene har vært pådrivere for å innføre og utvide lovfestede rettigheter for pasientene.

Tiltakene denne regjeringen har innført virker. Ventetiden på behandling  i spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse og rus er redusert med nesten 10 dager. Sykehusene vrir nå prioriteringer i retning av rus og psykisk helse.

I tillegg ble 200 plasser til rusbehandling hos ideelle organisasjoner anskaffet i løpet av 2014, 225 millioner ble satt av til dette.

Vi har ønsket at helseregionene skal kjøpe mer tjenester fra private og ideelle aktører med ledig kapasitet. Under rødgrønt styre fikk ikke rusinstitusjoner som Føniks Haga i Østfold og Finnmarkskollektivet behandle pasienter med rusproblemer, selv om det var stor etterspørsel etter deres kompetanse. 

De som har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet får et løft med denne regjeringen. Det er stort tankekors at Ap er mot reformen Fritt behandlingsvalg, som ble vedtatt av Stortinget (H/FrP/KrF/V) våren 2015.

Reformen skal gi pasienter med problemer innen psykisk helse og rus mulighet til å velge godkjent behandlingsinstitusjon, offentlig eller privat. Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon – gir støtte til reformen, fordi de mener at den vil bedre situasjonen for pasienten.

Det er pasienten som skal bestemme hva som er den beste behandlingsinstitusjonen.  Det økte fokus på denne pasientgruppen vil gjøre at flere får behandling og flere vil ta i bruk muligheter for behandling.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags