Samlet gis det pressestøtte på cirka 7,5 milliarder kroner i året. Når regjeringen vil kutte 18,5 millioner kroner, debuterer Masud Gharahkhani (Ap) på Stortingets talerstol med et innlegg som får det til å virke som om dette vil ødelegge hele det norske mediemangfoldet.

Nye representanter skal alltid markere seg, og det er bra. Slikt sett er ikke Buskerud Aps nye stortingsrepresentant noe unntak.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Men Gharahkhani burde gjort hjemmeleksen bedre, og forholdt seg mer til fakta da han utfordret kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) i den ordinære spørretimen i Stortinget onsdag.

Gharahkhani er Aps nye mediepolitiske talsperson. Han mener regjeringen innfører en «uvennstrategi» overfor de meningsbærende avisene som risikerer å få redusert pressestøtte.

Indirekte sier han at Arbeiderpartiet har ført en «vennestrategi» da de styrte. Altså at de subsidierte og ga store bidrag til aviser som var «venner» med den rødgrønne regjeringen.

Nettopp dette avhengighetsforholdet, som er ødeleggende for en fri og uavhengig presse, har Frp påpekt i en årrekke. Det er fint å få det bekreftet av Arbeiderpartiet selv.

Gharahkhani påstår at «på kort tid har 1000 journalister forsvunnet fra redaksjonene» – og han antyder at det er regjeringens skyld.

Dette er imidlertid et oppkonstruert tall og en påstand det ikke finnes dekning for. Kutt i pressestøtten er ønsket og villet Frp-politikk.

At en håndfull såkalte «meningsbærende aviser» med marginale opplag, skal motta flere titalls millioner kroner av skattebetalernes penger, er verken bra for mediemangfoldet eller demokratiet.

Nærmere 7,5 milliarder kroner tilflyter mediene gjennom skattlegging av det norske folk: Cirka fem mrd. kroner til NRK, to mrd. kroner i indirekte støtte til avisene gjennom momskompensasjon, 135 mill. kroner i kommersiell støtte og 300 mill. kroner i ren pressestøtte.

Uavhengig av disse pengene, er noe av det viktigste for mediene å få hjelp i den krevende omstillingsfasen man nå er inne i, blant annet for å stimulere til nødvendig fornyelse og innovasjon. Nettopp derfor må vi gjøre endringer i dagens mediestøtte.

Selv om Ap mente det var umulig å innføre nullmoms på elektroniske nyhetsmedier da partiet satt i regjering, har dagens regjering klart det. Det kan gi en indirekte økning i støtten til mediene på ca. 450 millioner kroner.

Mange avisredaktører mener dette er det viktigste bidraget for å skape mer innovasjon og sikre at flere abonnenter velger det digitale tilbudet.

Derfor er det eiendommelig at Gharahkhani påstår at Ap har vært forkjemper for nullmomsen.

Faktum er at Aps kamp for mediemangfoldet stort sett har bestått av et stort ønske om et sterkest mulig NRK.

I dag er det slik at kun fem aviser mottar over halvparten av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier.

Vi må nå se på hvordan vi i fremtiden skal fordele denne støtten, noe som kommer til å bli berørt i en stortingsmelding som regjeringen snart skal legge fram.

Er det riktig at en avis som Nationen skal få millioner av kroner i pressestøtte, når man har en nettside som er dårligere besøkt enn nettstedet «Vi i villa»?

Jeg synes det er viktigere med støtte til de uavhengige, små lokalavisene – som representerer mangfoldet i pressefloraen. Det vil fortsatt være tilfellet, selv med endringene i pressestøtten – noe regjeringen signaliserte allerede i Sundvolden-erklæringen.

Heller ikke for Masud Gharahkhani finnes det noe belegg for å hevde at mediemangfoldet svekkes eller trues av dette.

LES OGSÅ: Ber om ekstern granskning