I Drammensfjorden er torsken så godt som borte. Kanskje er det for seint å redde den

FOR SENT Å REDDE DEN? «I Drammensfjorden er torsken så godt som borte», skriver Arne Nævra i Buskerud SV.

FOR SENT Å REDDE DEN? «I Drammensfjorden er torsken så godt som borte», skriver Arne Nævra i Buskerud SV. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Bestanden av torsk i Oslofjorden er nå på et historisk lavmål. Havforskningsinstituttet har fulgt bestanden over mange år og har gjentatte ganger slått alarm.

Det er slett ikke bare forskerne som ser utviklinga. Både yrkesfiskere og fritidsfiskere har registrert nedgangen år for år, og at torsk på kroken, innafor lovlig fangststørrelse, nå er en sjeldenhet.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Det er en tragisk utvikling ikke minst for alle dem som elsker sportsfiske, det å få sin egen fisk til egen gryte. I Oslofjorden gjelder det hundretusener av mennesker.

Det er i stor grad overfiske, for hard beskatning, som er årsaken til tilbakegangen.

En torsk i Oslofjorden har bare 33 % sjans for å overleve ett år. I store områder utgjør fiske godt over halvparten av dødeligheten. Dette er klare og alvorlige tall fra havforskninga.

Siden fritidsfisket er så stort i Oslofjorden, står denne delen også for det største uttaket. Det skjer gjennom snøre og faste redskaper (teiner og garn). For yrkesfiskere er det faste redskaper og bifangster i reketrål som fanger mest.

I Drammensfjorden er torsken så godt som borte. Kanskje er det for seint å redde den, kanskje ikke. Her var det nok ikke bare overfiske som tok den, men også tidligere tiders forurensninger.

Havforskninga har lenge pekt på mulige tiltak for Oslofjorden. Men svært lite er blitt gjennomført av forslagene. I stedet startes det enda mer forskning.

Det nye forskningsprosjektet «Krafttak for kysttorsken» som blant annet nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler står bak, er jo glimrende, og det må støttes. Men SV mener at vi for lengst veit nok til å sette inn tiltak for å redde de siste bestandene av kysttorsk nå.

Det er tre veier å gå: vernesoner, restriksjoner på redskap og «bag-limits». Alle tre kan være aktuelle.

Vernesoner har vist seg veldig vellykka for hummer. Disse områdene, der det er total fredning, funker som ynglekamre og forsyner omkringliggende områder med egg og yngel for oppvekst.

Hvor skal disse områdene være?

Det får havforskninga tilråde. Men åpenbart vil dette gjelde der det er klare gyteområder, i det indre av fjordarmene. For eksempel er det viktig gyteområde tett på Oslo by – aller innerst i fjorden.

Restriksjoner på redskap kan f.eks. være forbud mot garn og teiner, mens bare håndsnøre (stang) er tillatt i fritidsfiske, der også «#8221;bag-limits»#8221; (maksimalt kvantum fangst) kan være aktuelt.

For yrkesfiske må det påbys rist som skiller ut fisk fra reketrål – også på veldig kystnære områder (der det ikke er krav nå).

De fikk det til i Øresund. Der er torsken tilbake. Vi skal klare det i Oslofjorden også. Da må vi slutte å ta ut kapitalen i banken. Det er rentene som kan høstes.

Nå gjelder det én ting: øke kapitalen i banken!

Torsken skal tilbake til fjorden – til glede for både utallige fritidsfiskere og de få yrkesfiskerne som er igjen.

LES OGSÅ: Høyre største parti i Drammen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken