Norsk landbruk, Europa og ulven

GÅR IKKE: «Ulv og sau kan ikke gå sammen. Å tro på det, er å lure seg sjøl», skriver Arne Nævra og Lars Haltbrekken, begge SV.

GÅR IKKE: «Ulv og sau kan ikke gå sammen. Å tro på det, er å lure seg sjøl», skriver Arne Nævra og Lars Haltbrekken, begge SV. Foto:

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerNorsk landbruk er presset fra mange hold. For oss som er glade i utkantjordbruket og stolte av norske bygder er det leit å registrere at rundt tre gårdsbruk blir lagt ned hver dag her i landet.

Hele samfunnets iver etter sentralisering og effektivisering legger ned post- og bankfilialer, meierier, slakterier, jernbanestasjoner osv.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER.

Dette, sammen med jordbruksoppgjør som i stor grad ivaretar de store, mer enn de små, rammer ikke minst jordbruket i distriktene hardt. Denne utviklinga et resultat av stortingsflertallets klare ønske om åpne dører til utlandet, at vi skal ta del i en globalisering styrt av avtaler som WTO og EØS.

For å henge med i effektiviseringen, må bonden bruke mye kraftfor som er basert på import av soya fra Brasil. Hvor blir det av slagord som kortreist mat, økologisk produksjon og utnyttelse av norsk grovfor i dette bildet?

LES OGSÅ:  «Ulv, ulv!» 

Produksjonsmålene, der kvantitet er viktigere enn kvalitet, har skutt fart under den blåblå regjeringa. Noe av det første daværende landbruksminister Listhaug fra Frp gjorde var å doble konsesjonsgrensene for kyllingproduksjon. Bonden må satse større og større for å henge med. 13 % av bøndene i Norge har over 4 mill. i gjeld.

Ære være Småbrukarlaget som i flere omganger har brutt jordbruksforhandlingene på grunn av dette.

SV ville sende jordbruksoppgjøret i år tilbake til regjeringa siden vi mente resultatet slett ikke samsvarte med Stortingets syn på norsk jordbruk.

Ifølge en undersøkelse fra Agri Analyse ser bare 14 % av bøndene lyst på utviklinga for næringa. Det forstår vi godt.

LES OGSÅ: Gratulerer, statsråd Vidar Helgesen!

Midt oppi dette får vi ulvedebatten. Vi skal ikke her gå nærmere inn på argumentene om frykt eller tap av inntekter på elgjakt. Men vi skjønner at frykten oppleves personlig og ekte, selv om det ikke er noen faktabasert grunn til redsel for ulven. At ulven tar hjortevilt, er åpenbart. Den lever av det. Men det har vært umulig å oppdrive gode undersøkelser som klart viser at nedgangen i elgbestanden har vært større innenfor ulvesonen enn utenfor.

Det vi imidlertid ønsker å få fram tydelig, er at for landbruket som helhet, betyr vår nåværende ulvebestand svært lite.

Det er ytterst få sauetap til ulv innenfor sonen, og utenfor får ulven stort sett ikke få lov å være. Om vi skal ha en ulvesone et sted der det er absolutt minst konflikt med landbruket, så er det der den ligger nå.

De fleste som går vestover – inn i saueområder gis det fellingstillatelser på.

LES OGSÅ: Irrasjonell frykt som politikk

Før de blir skutt rekker de å ta noen av de to millioner sau som går fritt på beite. Likevel: av de rundt 45 sauene som dør hver eneste time i sommerhalvåret, er rovdyr totalt bare ansvarlig for rundt 9. Av disse er streifulven ansvarlig for 1.  Resten, over 80 %, dør av andre årsaker, som flåttbårne sykdommer, mark, giftige planter, ryggvelt, fall osv.

Etter telling forrige vinter har vi nå sju helnorske ulveflokker.

Vår påstand er at disse omtrent ikke gir mer skade på sau enn tre flokker. Hva med valpene da?  Kan ikke de invadere saueområdene vestover? Nei, det er hele poenget. Omtrent 100 % av norskfødte valper vandrer ikke over Glomma vestover. De vandrer østover, inn i de sentrale områdene for den skandinaviske bestanden, stort sett til Sverige. Det er svenske ungulver som vandrer vestover – forbi norsk ulvesone og skaper trøbbel for norsk sauenæring. Dette er grundig dokumentert og lett å finne i offentlige publikasjoner. Med andre ord, det er ikke Stortinget eller den norske regjering som bestemmer hvor mye saueskader vi skal ha, men den svenske riksdagen.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen gjorde det helt riktige, han avslo å skyte ulvene innenfor sonen, på grunn av forpliktelsene i Bernkonvensjonen og i Naturmangfoldsloven.

LES OGSÅ: Bruk skogen på nye måter

Han kunne ikke åpne for jakt når skadepotensialet fra ulven er så lite. Man skriver da ikke under avtaler eller vedtar lover for moro skyld? Man kan ikke la Sverige ta hele ansvaret for å bevare en truet art i Skandinavia. Norge er nå et av de landene i Europa med minst rovdyr i naturen. Tyskland har over 30 ulveflokker!  Italia har over 600 ulver, med sju millioner sau på beite. Selv Danmark har planer om flere ulveflokker. Lille, kultiverte Danmark!

Ulv og sau kan ikke gå sammen. Å tro på det, er å lure seg sjøl. En eneste ulv kan gjøre store skader om den slipper til. Derfor må ulv og sau skilles i tid og rom. Ulvesonen er et middel for å oppnå dette. Da er det absolutt mulig å si ja, takk begge deler.

LES OGSÅ: Norsk skog skal inn i veggene, ikke oppi tanken

Vi syns det er leit om den grønne alliansen mellom bønder og naturvernere for levende bygder og norsk sjølråderett, som har vært sterk helt siden neiflertallet mot EU i 1972 og 1994 skulle ødelegges av vernesaker som bondeorganisasjoner tradisjonelt er imot. Disse organisasjonene trenger mer enn noen gang denne brede alliansen mot globalisering, effektivisering, stordrift og EU-tilpasning. Ikke minst småbrukeren, som utgjør ryggraden i norsk landbruk og bosetting, burde alliere seg med alle grønne krefter som ønsker inntektsopptrapping for mindre enheter, kortreist og trygg mat, bedre dyrevelferd og kvalitet framfor kvantitet.

Vi håper virkelig alliansen overlever ulvedebatten. Til våren trengs den mer enn noen gang når den blåblå regjeringa kommer med nye krav om effektivisering av landbruket gjennom sine krav i jordbruksoppgjøret.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* Sylvi Listhaug på menneskejakt

* Det nytter ikke å tvinge folk til å parkere

* Marienlyst - katta ut av sekken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags