Jeg har virkelig forsøkt å irritere meg over NSB. Det er skikkelig vanskelig.

VANSKELIG Å IRRITERE SEG: «Jeg hadde tenkt å irritere meg over køen.» Pendler John Eckhoff fra Drammen er imponert over NSB.

VANSKELIG Å IRRITERE SEG: «Jeg hadde tenkt å irritere meg over køen.» Pendler John Eckhoff fra Drammen er imponert over NSB. Foto:

Av
DEL

MeningerNå har det gått en arbeidsuke med buss for tog. Titusener av pendlere og andre reisende var på forhånd advart mot en kombinasjon av ragnarok og krigstilstander mens Lieråstunnelen skulle oppgraderes. Selv nærmet jeg meg Drammen stasjon med knyttede never, blå ringer under øynene og farlig høyt adrenalinnivå mandag morgen av frykt for hva som skulle møte meg.

Jeg hadde tenkt å irritere meg over køen.

Men før jeg visste ordet av det satt jeg på bussen. I stedet for kamp i køen, møtte jeg hyggelige NSB-ansatte i store, røde jakker. De geleidet meg fram. De smilte. De ropte «Oslo direkte!» så tydelig at hadde jeg gått om bord i feil buss så burde jeg vært nektet kollektivreiser for all fremtid.

Jeg hadde tenkt å irritere meg over at NSB hadde bestilt for få busser.

I stedet viser det seg at hele buss-Norge har forbarmet seg over reisende mellom Drammen og Oslo. Jeg visste faktisk ikke at det fantes så mange busser i dette landet. En av dem var rullende reklame for Stiklestad og en annen hadde en blid sjåfør fra Askim, så jeg antar at norske pensjonister må utsette harry-turen over grensa ei drøy uke til. Det kan umulig være flere busser å oppdrive.

Jeg hadde tenkt å irritere meg over lang ventetid.

Men bussene går hele tiden! Det lengste jeg har ventet denne uka, er 3 minutter og 46 sekunder fra ombordstigning til avreise. Vi er trolig vitne til det best planlagte «pendler-kaoset» noensinne.

Det jo ikke sånn at jeg gleder meg over det vi nå gjennomlever.

Reisetiden er både doblet og triplet. Jeg forstår at situasjonen er frustrerende for mange. Vi kommer for seint til både jobb og familie. Tog er langt å foretrekke rent komfortmessig. Bussene stopper litt unna stasjonen. Men likevel: Når situasjonen først har oppstått, kunne den ikke vært løst bedre av NSB.

I det hele tatt imponerer de for tiden. Jeg har pendlet i snart fem år. Det tilhører sjeldenhetene at jeg opplever nevneverdige forsinkelser.

Ett av unntakene var forrige uke, da jeg ble sittende en drøy halvtime på grunn av feil med en sporveksler ved Brakerøya. I løpet av den tiden, ble vi holdt løpende orientert av konduktøren. Han hørtes oppriktig lei seg ut, men beholdt fatningen og prioriterte dem som faktisk hadde et fly de skulle rekke. Vi andre lusket ut i vintermørket, bedre opplyst av NSB enn noensinne.

Jeg leste også om konduktøren som nok ikke hadde sin beste dag på jobb, da en ung gutt ble nektet å ta sykkelen sin om bord.

Regler er regler, og konduktøren gjorde jobben sin – om enn med et forbedringspotensial. Historien kunne sikkert hatt flere utganger, men igjen imponerer NSB og menneskene som jobber der. Gutten møter konduktøren og får en unnskyldning – det er en handling det står utrolig respekt av!

Livet er ikke perfekt, og det er ikke alt som går på skinner.

Akkurat nå er det ikke noe som går på skinner, men om en drøy uke er vi pendlere mellom Drammen og Oslo tilbake i den vante tralten.

I mellomtiden er det selvsagt lov å la seg irritere, men det er lov å la seg begeistre, også.

LES OGSÅ: Gir gratis husly til buss for tog-flyktninger

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags