En viktig motkultur til de som skaper bomullsbarn.

Av
DEL

MeningerBarn og ungdom som ikke opplever å slå seg, fryse og takle mentale utfordringer når de oppstår, og som ikke får boltre seg på arenaer som ikke er voksenstyrte, går glipp av muligheten til å ta ansvar, bli selvstendig og lære ledelse.

I Vårt Land for noen år siden forteller forsker Beate H. Sandsæter at hun var bekymret for utviklingen der barn stadig beskyttes mot fysisk og psykisk ubehag, og at overbeskyttelse av barn fører til passive, engstelige barn. Vi i speiderbevegelsen er også bekymret over denne utviklingen, og ønsker å være en tydelig motkultur til dette.

Til neste år feirer speiderbevegelsen 110 år i Norge, og vi er mer enn klare for å klatre på barrikader, i tretopper og på fjelltopper for at de som vokser opp skal få oppleve mer ukontrollert frihet- enten det er langt inn i granskauen eller bak nærmeste hushjørne.

I speideren kan barn og ungdom få utforske og lære uten forstyrrende og unødvendig innblanding av foreldre, lærere og andre friluftsrøvere. Disse vil frata dem ansvarligheten og mestringen av situasjoner som for bare 20 år siden, med den største selvfølge, ble håndtert uten tanker om trippel sikring, meldeplikt pr. mobiltelefon i tide (og særlig i utide), dobbeltpakket ryggsekk og ti ekstra dunputer.

I Norge lever de fleste av oss en beskyttet tilværelse hvor vi store deler av livet er skjermet mot ting som kan gjøre fysisk og psykisk vondt. Barn polstres og utstyres med hjelm, leker på lekeplassen med støtsikker sand, får ikke klatre i trær eller bruke kniv, og de kjøres til og fra alle fritidsaktiviteter.

Det er en grunn for at de kalles bomullsbarn.

Det er viktigere enn noen gang å ta vare på og prioritere arenaer hvor barn og ungdom får slå seg og bruke kniv, men også lære å takle den nødvendige førstehjelpen og de utfordringene som oppstår. Arenaer hvor barn og ungdom får utforske tilværelsen på egen hånd, uten kontinuerlig voksenkontroll, og hvor de er nødt til å lese utfordringene selv. De aller fleste av arenaene barn og ungdom befinner seg på er sterkt styrt av voksne som bestemmer og organiserer alt, og ordner opp i alt som ikke gikk etter planen. Da får ikke ungdommen anledning til å anledning til å til å ta ansvar, prøve seg i lederroller og utvikle seg som kreative mennesker og gode ledere.

Vi er bekymret for at vi som samfunn går glipp av mange ledertalenter, fordi de som barn og ungdom stort sett befant seg på voksenstyrte arenaer.

Speiderbevegelsen er en viktig motkultur til de samfunnstrendene som skaper bomullsbarn. Målet vårt er «utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som aktivt tar ansvar i samfunnet». Vi tror at det å gi unge mennesker en arena hvor de på egen hånd får utfordringer, får oppleve mestring, og får oppleve at deres bidrag er viktig, er av uvurderlig betydning. Speideren er en slik arena. En av få.

Speideren vil slippe barn og ungdom fri. Fri til å ta ansvar selv. Fri til å pakke sekken og førstehjelpsskrinet selv, organisere transporten selv. Til patruljeturen, helgetur til med bare barn og ungdom uten voksne, hvor de selv finner en god overnattingsplass, selv lager maten, og hvor de sammen tar ansvar for hverandre i speiderpatruljen. Det er da du tar reelt ansvar. Blir mer selvstendig.

Å slippe barn og ungdom fri til å ta ansvar handler ikke om å ha et avslappet forhold til sikkerhet. Tvert imot. Som speidere er vi alltid beredt. Å være beredt handler både om å ha den nødvendige basiskunnskapen, om å planlegge godt, lære seg å håndtere de situasjoner som oppstår og kunne tenke selv. Tenke sikkerhet, tenke to trinn fram. Hva skjer hvis…..? Hva er konsekvensen hvis…….? Og kanskje av og til ta et skritt tilbake. Det var ikke den veien vi skulle, det er ingen skam å snu ...

Hva lærer en 15-åring av å være patruljefører for en speiderpatrulje på tur? Han lærer ikke bare knuter og førstehjelp. Det kan være kjekt å kunne det også, som en basiskunnskap for de utfordringene som må løses underveis. Men først og fremst får ungdommen med seg en ledererfaring, en sterk selvstendighet, evnen til samarbeid og en erfaring i å takle de små og store utfordringene som oppstår. Det kan være Knut og Hanne som krangler. Karoline på 10 år som er på sin første tur alene og har akutt hjemlengsel. Ole som har fått kutt i tommelen eller presenningen som blåste av gapahuken. Det kan se ut som små ting, men her ligger det mye ansvar og ledelse – både i form av omsorg for og samarbeid med andre mennesker og i form av risikovurderinger og veivalg.

Speiderbevegelsen vi fortsette å være en arena hvor barn og ungdom får frihet til å ta ansvar, oppleve mestring og selvstendighet.

La ditt barn få oppleve det fine ved å være speider. I disse dager starter speiderarbeidet opp over hele landet. Og hvis speider`n ikke frister, slipp ungen fri fra overbeskyttelse likevel.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags