Slik er utsikten fra vindusindustrien i Eiker

VINDUSHISTORIE: Fjerdingstad Trevarefabrikk startet opp allerede i 1949, og fra starten av 60-tallet satte det som nå heter H-vinduet Fjerdingstad AS i gang produksjon av «husmorvinduet». Her f.v Hajrudin Pehadzic, Alexis Kayembe og Salih Mutu.

VINDUSHISTORIE: Fjerdingstad Trevarefabrikk startet opp allerede i 1949, og fra starten av 60-tallet satte det som nå heter H-vinduet Fjerdingstad AS i gang produksjon av «husmorvinduet». Her f.v Hajrudin Pehadzic, Alexis Kayembe og Salih Mutu. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Fremtiden ser stabil ut fra Prestaker ved Hokksund.

DEL

MeningerDer hvor det i gamle dager lå treindustri og snekkerverksteder, ligger nå et klassisk norsk kjøpesenter og en moderne vindusfabrikk. H-vinduet Fjerdingstad er en høyst levende storprodusent av vinduer, både det klassiske med husmoråpningen, sidehengslede vinduer og store og små vinduer bestilt på mål.

Vindusfabrikken, H-vinduet Fjerdingstad, er en direkte overlevning etter treforedlingsrindustriens små og store bedrifter som ynglet i Øvre Eiker fra slutten av 1800-tallet og helt fram til 1970.

LES REPORTASJEN HER: Troen på mennesker og kjærlighet til tre

LES POLITIKERNES SVAR HER: Til Ståle Guneriussen ved H-vinduet Fjerdingstad AS

Forskjellen på Fjerdingstad og de snekkerverkstedene som døde ut, er at Fjerdingstad-familien, som fortsatt eier og driver, var raskt ute med å ta endringene i bransjen innover seg. Først skjedde det da Odd og Inger Marie Fjerdingstad for 60 år siden satset sparepengene sine på serieproduksjon av de nye og smarte h-vinduene. Noen kaller dem husmor-vinduer, andre kaller dem husmord-vinduer, men for Fjerdingstad og de ansatte ble h-vinduet livsnerven i en ny industri.

I 2016 hadde bedriften sitt beste år noensinne. Grunnene til at Fjerdingstad fortsatt lever som en suksessrik industribedrift i høykostnadslandet Norge er flere.

For det første har bedriften vært tilpasningsdyktig. Tilpasningen til nye TEK-standarder, krav til maling, trender og mer effektive og moderne måter å produsere på, har holdt liv i bedriften i gode og onde dager. Knut Einar Fjerdingstad legger ikke skjul på at datterselskapene i Polen, «det å ha et polsk bein å stå på», har vært avgjørende. Lønnsnivået i Polen er rundt regnet en femtedel av det norske.

I rene kroner og øre er det altså ingen tvil om hvor det er mest lønnsomt å lage vinduer.

LES OGSÅ: Kjøper Dickens Pub etter rekord i glass og ramme

Men så er beliggenheten på det sentrale østland i Norge prima. Fra sletta i Eiker er det kort vei til de fleste kunder i øst og vest. I tillegg kommer merkevarebyggingen. Omdømmet. Historien. Og som Knut Einar Fjerdingstad selv vektlegger: Gleden ved å produsere og kjenne trelukta hver morgen.

Fabrikken på Fjerdingstad er en viktig arbeidsgiver for en mange mennesker og er dessuten en viktig aktør innenfor et utsatt fag i Norge.

Vindusfabrikken i Eiker tar unna ganske mange av lærlingene fra Treteknikk- og trellastfaget på Åssiden videregående skole.  Industribedriften i Eiker er dermed en viktig del av den kompetansen som fortsatt finnes og bygges i drammensdistriktet innenfor faget.

For å gi et lite innblikk i hva det betyr, kan du lese Åssiden videregående skoles beskrivelse av treteknikk-faget her:

«Programområdet for treteknikk skal gi bred kompetanse om tre som byggemateriale og om ulike treprodukter i bygg, som dører, vinduer og trapper. Programfagene skal gi innsikt i treets betydning som fornybar ressurs og bruk av tre og trebaserte materialer i trevare og bygginnredning, limtre- – og trelastindustrien.»

Dersom alt trevirke i Norge skulle masseproduseres i Øst-Europa blir det fint lite kompetanse igjen her i nord. Kompetanse er derfor et tema vindusfolk er opptatt av.

Formuesskatt er et annet.

Når formuesskatt er tema i valgkampen, er ikke det en vinnersak for noen partier.

Formuesskatt engasjerer ikke massene. Det er kanskje ikke så rart. Veldig mange norske arbeidstakere er ansatt i offentlig sektor eller i store konserner. Det er ikke så mange familieeide industribedrifter igjen å snakke om. Når Terje Aass og Knut Einar Fjerdingstad snakker om formuesskatt blir det fort en samtale mellom fabrikkeierne og den til enhver sittende regjering.

Men for mange av de ansatte i H-vinduet Fjerdingstad er det litt annerledes. Når eieren tjener gode penger, er arbeidsplassene sikret. Det at eieren er villig til å investere i nye, dyre maskiner, er avgjørende for arbeidsplassens fremtid.

Den irriterende formuesskatten til tross, tror dagens eier på en stabil hverdag for vindusbransjen de kommende årene. I alle fall så langt han tør spå. Selv om de store byggevarekjedene presser hardt på prisen, er det fortsatt levelige konkurranseforhold for vindusprodusenter.

«Om ti år tror jeg vi driver omtrent på samme måte som nå», spår Knut Einar Fjerdingstad på oppfordring.

Så lenge de står med et bein i Polen og et i Eiker, ser ikke de 59 menneskene som har sin hverdag i H-vinduet Fjerdingstad de store truende skyene på himmelen gjennom vinduene i Eiker. Konjunkturer kommer og går. Det har de gjort før også.

Men nye vinduer skal både nye og gamle hus stadig ha.

LES TIDLIGERE KOMMENTARER I DENNE SERIEN:

FRA SYKEHUSET: Det er fortsatt en jobb å gjøre for Drammens viktigste hus

FRA MARIENLYST SKOLE: Læreren ber ikke om for mye

FRA FILTEN: Det aldrende landet

FRA RETTEN: Drammen tingrett gjør sitt beste for å tilby rettssikkerhet anno 2017. Det er ikke godt nok.

FRA SYLLING: Bonden vil ha deg nærmere

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags