Jeg forstår ikke logikken som sier at når det koster like mye å rehabilitere som å bygge nytt, da skal det bygges nytt.

Av
DEL

MeningerBygningsvern ble en sak i valgkampen, det er nesten utrolig. Til vanlig er bygningsvern en tapt sak. Er retusjeringen av vår nære historie kommet så langt at selv politikerne reagerer?

Fredrik Haaning presenterer seg som en mann som liker gamle hus. Han har flere ganger beklaget rivingen av hus rett etter krigen, og på 60 og 70- tallet. Kanskje var riveiveren større den gangen. Men om man vet bedre i dag, så er det enda mer skremmende at politikerne på 2000-tallet fortsetter å rive drammenshus, industribygg og andre bygninger som har gitt byen vår karakter i mer enn 100 år.

Det er nesten ikke et trehus igjen langs Engene. Kvartal for kvartal rives de ned og erstattes av atriumblokker i glass og metall med det ene mer snobbete navnet enn det andre. Nå står kvartalet nedenfor Kirkegårdsparken også for fall. Der er det kun gamle drammenshus i dag, som danner en fin overgang mellom park og bebyggelse. Dette er småhusbebyggelse.

I disse husene bodde det før i tida to eller tre familier i hvert hus. Småkårsfolk. Hvis du vil vite hvem som bodde der i 1900 eller 1910, kan du finne det i folketellingene i Digitalarkivet. Men hvem bryr seg om disse husene i dag?

Og hvem bryr seg om verneklasse C i kommunens kulturminneregistrering? Bybrua har verneklasse C. Bybrua vår som i 83 år har bundet sammen Strømsø og Bragernes. Tenk, den er Norges første betongbru! Bygget den gangen det var sexy å være betongarbeider. Men det er vel ikke noe å skryte av?

Jeg forstår ikke logikken som sier at når det koster like mye å rehabilitere som å bygge nytt, da skal det bygges nytt. Kun hvis det er mye å spare, skal vi ta vare på og vedlikeholde. Selv om det blir dyrere å pusse opp den gamle brua, så mener jeg den skal bestå, for den har en egenverdi ut over pengeverdien.

Mandag var det kommunevalg. Jeg stemte på de som vil ta vare på byen vår, og ikke ofrer byens sjel på forgjengelighetens marked. Jeg vil bo i en moderne by – med historie, med egenart. Ikke en nyrik liksom-by. Jeg vil bo i en by med nytt og gammelt, med innbyggere fra alle verdens hjørner og med handel, kunst, kultur og luft jeg kan puste i hver dag, alle dager i året. Jeg vil vise venner og familie som kommer på besøk det som er karakteristisk, det som er spesielt med byen min, som gjør at den skiller seg fra alle andre små byer i Norge som gjerne vil være store. Norges første betongbru, for eksempel.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags