Historieløst om hatytringer

Av
DEL

MeningerEt trekløver fra SV mesker seg den 23. august i Drammens Tidende i sin omtale av hatytringer og limer slike begreper til radikalisme på høyresiden samtidig som det gis inntrykk av rasismebegrepet fra 1930-tallet er et vesentlig element i denne påståtte radikalismen.

Nå er det et gjengs middel å fremme egen sak ved å henge stygge merkelapper på andre. Det er en velkjent teknikk som ikke minst Arbeiderpartiet benyttet i sine personangrep på enkeltpersoner med avvikende politiske holdninger under siste valg. Dette ga ikke gode resultater.

For å forhindre mishagsytringer i omfattende grad er det nødvendig å studere årsakssammenhenger, noe som SV kan ha vansker med å gjennomføre på grunn av sitt store og velmenende politiske engasjement knyttet så nært til innvandring og såkalt mangfold.

I enhver menneskelig eller dyrisk sammenheng er avvikende atferd fra egenart et uromoment, og i økende grad med økende avvik. Når en gruppes egenart utfordres ved manglende tilpasning fra tilreisende grupper vil dette få konsekvenser med økende omfang i form av naturlig skepsis. Dette finnes rikelig omtalt i menneskets historie gjennom alle tider.

Det virker likevel som om representantene fra SV ikke ønsker å ta dette inn over seg, formodentlig i den tro at menneskenaturen kan styres av idealisme og fornuft alene. Slikt tankegods var typisk for fremvekst av sovjetstaten på 1917-tallet.

Selv om SV ser for seg et lovverk som slår hardt ned på ekstremisme, så er det naturstridig å lovbinde tanker, og det er disse tankene som styrer den daglige atferd.

Mine gode buddhistiske venner på Sri Lanka og med nære bånd til presidenten, beklaget seg en gang på 1980-tallet over at sønnen, som da studerte i Warszawa, ville gifte seg med en rødhåret katolsk kvinne fra Polen. Begrunnelsen var at hun ikke ville passe inn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags